Redigerer Ludvig Harboe (avsnitt)

== Ettermæle ==
Harboe har fått alminndelig ros for sitt milde, velvillige og rettenkende væsen, men hans bispetid inneholder for kirkens vedkommende ingen store begivenheter eller kamper; det er likesom vindstille forut for den kommende storm. Fritenkeriet bredte seg i de høyjere klasser, åndelig sløvhet og uvitenhet i [[almue]]n. Regjeringen hadfde sin særlige oppmerksomhet rettet på skoleundervisningen og på reformer ved [[gudstjeneste]]n. Det er Harboe som konsiperte forordningen ag [[25. maij]] [[1759]], som nærmere presiserer bestemmelsene om konfirmasjonen.

Ved Kirkekollegiets beteænkning over atskillige helligdagers avskaffelse som ble utmyntet i [[Helligdagsreformen av 1770]] var det Harboes og grev [[Otto Thott]]s votum der fikk lovs kraft i forordningen av [[26. oktober]] [[1770]]; når annen helligdag på de store fester ble oppretthold, støttet Harboe dette, av hensyn til at tjenestefolk som ikke kunne komme i kirke den første dag slik kunne komme der den annen.

Den pontoppidanske kjernefulle [[salmebok]] av [[1740]] kunne ikke mer tiltale de «oplystes» smak. Harboe og [[Ove Høegh-Guldberg]] fikk da i februar [[1777]] ordre til å sammentrede i en kommisjon for å utarbeide en mer tidssvarende samling [[salme]]r. Guldberg utførte vel det meste av arbeidet, og fru [[Birgitte Cathrine Boye]]s ([https://runeberg.org/dbl/2/0571.html II, 569]) poesier gav samlingen sitt karaktermerke. Salmeboken udkom i [[1778]] og ble befalt innført i København fra advent [[1781]], [[1786]] i samtlige kjøpsteder og [[1791]] overalt på landet; men den nådde aldri så vidt og kom heller ikke til å utøve noen virkelig innflydelse i menigheten, da den, selv hvor den allerede var innført, hurtig igjen ble fortrengt.

Som forfatter er Harboe mere [[historiker]] enn [[teolog]]. Han har gitt verdifulle bidrag til Islands og [[Norge]]s kirkehistorie i «[[Dänische Bibliothek]]» og «[[Danske Magazin|Danske Magasin]]». Av det danske ''[[Videnskabernes Selskab]]'' var han medlem og leverte i dettes skrifter avhandlinger om reformasjonen i Island. 

Til [[Detlev Gotthard Zwergius|Zwergs]] ([https://runeberg.org/dbl/19/0424.html XIX, 424]) «[[Sjællandske Kleresi]]» skrev han fortale (1757) og utdarbeidet dhertil en utførlig avfhandling om den bekjente [[Jean Calvin|kalvinist]] Johan a Lascos opphold i Danmark under [[Christian III]]. Avhandlingen er også utgitt særskilt og oversatt til tysk. 

Dessuten har man av Harboe flere kirkelige leiligheistaler og en minnetale over biskop Hersleb. Hans prrkener roses av samtiden som dyktige og kjernefulle; men hans stemmeorgan var hult og frastøtende.

Han var en stor bokelsker og eide et kostbart og sjeldent [[bibliotek]]; heri fantes en betydelig samling [[manuskript]]er, inndsamlet blant annet under hans opphold i Island og Norge. Da han reiste fra Norge, medtok han en del av sin stiftskistes beste inndhold. Av [[Martin Luther]]s skrifter eide han en temmelig fullsetændig samling originalutgaver; denne samling var grunnlagt av Gram og av hans svigerfer, Hersleb.