Redigerer Lucius Cornelius Sulla (avsnitt)

== De senere år ==
[[Fil:Sulla.jpg|thumb|Mynt med Sullas profilportrett.]]
Sulla ble valgt til konsul for andre gang i [[80 f.Kr.]], men det neste året bestemte han seg for å ta steget ut av all politisk aktivitet, og trakk seg tilbake til en villa på landet. Sulla hevdet at han ville skrive sine memoarer, men omga seg med skuespillere, dansere og [[prostituert]]e. Blant dem var Metrobius, en sanger og skuespiller,<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Sulla*.html «Metrobius», ''Life of Sulla'', kap. 2]</ref> og ungdomsvenn av Sulla. I sin siste tale til senatet var Sulla opptatt av å få anerkjent Metrobius som han hadde elsket gjennom hele livet, noe tilhørerne reagerte på med avsky. I slikt selskap døde Sulla etter kort tids sykdom i [[78 f.Kr.]]. 

Symptomene beskrevet i samtiden, tyder på [[lever]]svikt etter et liv med mye drikking. Det ble sagt at han ble «oppspist av lusesyken».<ref>[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'', VII, XLIV, skriver at «''var ikke i slutten av hans liv mer forferdelig enn de lidelser som som ble opplevd av noen av dem han hadde forfulgt? Hans kjøtt var tæret bort som en straff.''»</ref> Dette kan skyldes manglende stell og vask av [[pasient]]en. Tidligere beskrev man store mengder lus som angrep kroppen både uten- og innenfra og bokstavelig talt fortærte den, uten at noe kunne hindre det. Disse lusene skulle være større og lysere enn vanlig, og varslet alltid en snarlig død.<ref>Hodne, Ørnulf (2008): ''Trolldom i Norge'', Oslo: Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-28527-2, s. 51</ref>

Teksten på [[gravsten]]en var forfattet av Sulla selv: «Ingen venn har noen gang tjent meg, og ingen fiende noen gang forurettet meg, som jeg ikke har gjengjeldt til fulle».<ref>Durant, Will (2001): ''Heroes of History : A Brief History of Civilization from Ancient Times to the Dawn of the Modern Age</ref>