Redigerer Lofthusopprøret (avsnitt)

==Etterspill==
Hendelsene var den største bondereisningen til da i Norge i [[Danmark-Norge|unionstiden med Danmark]].<ref>Hansen, 1999. Side 2</ref><ref>Fiskaa, 2012. Side 104</ref> Undersøkelseskommisjonen fortsatte arbeidet sitt i tiden etter Lofthus' arrestasjon og leverte fortløpende saker videre i rettsvesenet i løpet av 1787.

I mai leverte de innstillingene sine i sakene mot sorenskriverne Smith og Brønsdorph som de hadde suspendert fra embetene sine i februar. Kommisjonen foreslo i sin innstilling at de to embetsmennene frivillig fratrådte embetene, men regjeringen bestemte at det skulle tas ut tiltale mot dem. I januar 1790 ble begge dømt til å betale store erstatninger, men de anket og ved behandling i [[Højesteret|Høyesterett]] fikk begge embetene tilbake og bøtene ble redusert. Smith hadde deretter embetet i noen år før han gikk av. Brønsdorph gikk videre til å bli overhoffrettsadvokat og senere tollprokurør i [[Trondheim]].<ref>Fiskaa, 2012. Side 121</ref>

I juni kom kommisjonens innspill om Kristian Lofthus. De kom med åtte anklager mot ham, der hovedanklagen var brudd på møteforbudet. I august 1787 ga kongen ordre om at Falsen og Aars skulle etterforske videre for å legge grunnlag for rettssaken mot Lofthus. De fullførte sine undersøkelser i mars 1788, og aktor og forsvarere fikk dokumentene samme høst. Rettssaken startet 25. august 1789, og for retten sto da Lofthus sammen med 17 andre personer som var tiltalt for ulike lovbrudd. Disse hadde blitt arrestert, etter som kommisjonens arbeid skred fram.

[[Fil:Fredriksten4122.JPG|miniatyr|En fange i slaveri, fra utstilling på Fredriksten festning ved Halden, vedkommende har blant annet såkalte fotjern for å hindre flukt.]]

15. mars 1792 ble det avsagt dom i saken. Kristian Lofthus ble funnet skyldig i seks av de åtte punktene og ble dømt til festningsarbeid på livstid. Tretten tiltalte ble dømt til festningsarbeid i mellom ett og tre år, og noen også til bøter. To ble frifunnet og to hadde dødd før saken kom opp.

Regjeringen ville at saken skulle opp for Høyesterett, noe de bestemte allerede samme år som dommen ble avsagt. I 1797
ble saken tatt opp i Høyesterett, og dommen som bekreftet den allerede fastsatte dommen falt 5. april 1799. Da hadde Kristian Lofthus vært død i snart to år.<ref>Fiskaa, 2012. Side 122</ref>

I september 1787 kom kommisjonen med en ny innstilling. Denne gangen gjaldt det trelasthandel. Kommisjonen mente at det måtte strakstiltak til for å få handelen under kontroll. Slik de så situasjonen, fikk bøndene alt for lav pris på trevarene fra kjøpmennene i Arendal. Av tiltakene de foreslo var kredittlån, forskudsbetalinger, utvidelse av handelsrettene og kontroll over [[tømmerfløting]]en. Som svar på innstillingen kom det i november en kongelig resolusjon som satte ned en ny kommisjon som skulle gå inn på disse spørsmålene. Denne kommisjonen arbeidet fra 1789 til 1795, og i løpet av disse årene fikk de blant annet på plass en plan for rensing av elver og for tømmerfløting, en handelsplan for å få slutt på kreditthandelen og store erstatningsutbetalinger fra kjøpmennene til bønder.<ref>Fiskaa, 2012. Side 122-123</ref>

I november 1787 kom kommisjonens siste dokument, der de systematisk gikk gjennom klagemålene som kom fra allmuen i avhørene. Kommisjonen støttet bøndene i noen av klagene, samtidig som de støttet embetsstanden i andre saker. Bortsett fra de to suspenderte sorenskriverne fant ikke kommisjonen at noen embetsmenn hadde gjort noe galt. Derimot foreslo de å lette på enkelte skatter og avgifter, for å bedre allmuens situasjon.<ref>Fiskaa, 2012. Side 123</ref>

Av mer langtrekkende konsekvenser var Lofthusopprøret medvirkende til at det kom et nytt [[sportel]]reglement i 1788, og at det danske kornmonopolet i Norge ble opphevet samme år. I 1795 ble det også gjort endringer i regelverk, noe som førte til en liberalisering av skog- og sagbruksdrift. Også dette var en av hovedsakene for allmuen.<ref>Fiskaa, 2012. Side 123-124</ref><ref>Koht, 1926. Side 330</ref> Historikeren [[Ståle Dyrvik]] trekker fram disse økonomiske reformene som det mest dyptpløyende resultatet av hendelsene, da dette kom som følge av grunnleggende spørsmål om hele det økonomiske systemet som var bygget opp.<ref>Dyrvik, 1999. Side 186</ref>

===Kristian Lofthus som symbol===
[[Fil:Lofthusbautaen.JPG|mini|[[Lofthusbautaen]] som ble satt opp i 1914 som en hyllest til Kristian Lofthus.]]
Kristian Lofthus ble et slags symbol for folkelig motstand mot embetsstanden i årene som fulgte etter at han ble arrestert. Det dukket opp viser og brev som hyllet Lofthus og spottet embetsmenn både i Norge og Danmark. I Christiania ble det snakket mye om Lofthus mens han satt på Akershus festning, og han var en omdiskutert person. Flere oppsøkte ham også, for selv å se den mye omtalte mannen.

Rett etter hans død i 1797, dukket det opp en hyllende innskripsjon på graven hans:
{{Sitat|Gyseligt Minde efter Christian Lofthuus,<br>
som paatog sig at tale Fortrængtes Sag;<br>
men ulærd stødte an imod Lovene,<br>
smiddet i Lænker til en Klods, og saaledes<br>
som Statsfange af Landet underholdt i 10 Aar<br>
uden at nyde endelig Dom.<br>
Martyr! Din frie Aand møder mange dine Lige,<br>
der leede, fordi de vilde vel.<ref>Sitert i Koht, 1926. Side 333</ref>}}

28. juni, to uker etter at han døde, ble det trykket et minneord over Kristian Lofthus i ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. Minneordet, som ifølge [[Henrik Wergeland]] var skrevet av [[Jens Johan Vangensten]], omtalte Lofthus som «en sand Patriot».

I 1830-årene ble Lofthus løftet fram igjen. Henrik Wergeland var redaktør for tidsskriftet ''[[Statsborgeren]]'', og skrev om Kristian Lofthus i 1837 for at han skulle bli husket slik Wergeland mente var verdig for det han kalte for denne type «Talsmænd for Folkets Ret og Frihed». Året etter fulgte ''[[Morgenbladet]]'' opp med å skrive om Lofthus, og da en innsender sa at alt om Lofthus burde bli utgitt for folket, gav Wergeland ut et flygeblad med minnedikt om Lofthus.

Arbeiderhistorikeren [[Halvdan Koht]] mener at alle folkelige protestbevegelser i årene rundt 1830–1840 hadde Kristian Lofthus inspirasjonskilde. Han peker også på at Lofthusopprøret gjorde kampen mot borgerprivilegiene til en viktig dimensjon til den senere bondepolitikken.<ref>Koht, 1926. Side 332-334</ref>

[[Georg Johan Sverdrup|Georg Sverdrup]] vurder hele opprøret som «en episode», men sier at det var en episode med interessante aspekter. Han peker på at Lofthus tapte kampen for sin egen del, men vant for saken sin del. Sverdrup viser til de økonomiske reformene som kom som følge av Lofthus, og sier at av dem som kjempet for frihet for bønder før 1814, var Lofthus den som satte tydeligst avtrykk.<ref>Sverdrup, 1917. Side 147-250</ref> Sverdrup oppsummerer også Lofthus' posisjon i ettertiden:

{{Sitat|At Lofthus blev en av bygdeførerne for landets vordende herskerklasse paa en tid da ledernes stilling kun kunde belønnes med lidelser og ofre, forklarer paa én gang hans tragiske skjæbne, hans historiske betydning og den sympati hans personlighed trods alt maa vekke.<ref>Sverdrup, 1917. Side 250</ref>}}

===Minnesmerker===
[[Fil:Lillesand med Lofthusmonumentet.JPG|miniatyr|Minnesmerket i Lillesand.{{byline|Kj. Lie}}]]
Kristian Lofthus har blitt hedret med to minnesteiner i [[Lillesand]]. På det man antar er gården hans, ble det i 1914 reist en bauta, [[Lofthusbautaen]]. Steinen ble avduket av stortingspresident [[Jørgen Løvland]].<ref>«Kristian
Lofthus» - Informasjonsfolder fra Lillesand kommune. [http://www.lillesand.kommune.no/Global/Dokumenter%20og%20planer/Informasjonsfolder/Kristian%20Lofthus.pdf PDF-fil] {{Wayback|url=http://www.lillesand.kommune.no/Global/Dokumenter%20og%20planer/Informasjonsfolder/Kristian%20Lofthus.pdf |date=20161201013312 }}. Lest 30. november 2016.</ref>

I 2002 ble det reist et minnemonument på Lillesand kommunes [[tusenårssted]] på havna i Lillesand. Monumentet var lagd av [[Gunn Harbitz]] og har tittelen «To like». Det ble avduket av tidligere statsminister [[Kåre Willoch]] 22. juni. På monumentet står inskripsjonen: «Til minne om Kristian Lofthus (1750–1797) og den frihetsbevegelsen han sto i spissen for».<ref>[http://www.lillesand.kommune.no/Banner-Kultur-Aktuelt/Kunst-og-kultur/Kunst-i-det-offentlige/Lofthusmonumentet-/ Lofthusmonumentet] {{Wayback|url=http://www.lillesand.kommune.no/Banner-Kultur-Aktuelt/Kunst-og-kultur/Kunst-i-det-offentlige/Lofthusmonumentet-/ |date=20161201012414 }} - Lillesand kommune. Lest 30. november 2016</ref>