Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

==Etymologi og betegnelser==
Betegnelsen ''loft'' brukes også om øvre etasje og rommene like under taket i en større bygning, og om himling (innvendig) i et rom. Ordene kommer av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''lopt, loft'' som også kunne bety ''[[luft]]'' eller luftlag. Ordet er i norrønt relatert til å være i høyden eller løftet opp.<ref>De Caprona, Y. (2013). ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet''. Kagge.</ref><ref name="Hegstad">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206047|tittel=Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding|forfatter=Hægstad, Marius|forlag=Samlaget|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1909}}</ref> Betydningen å ''løfte'' er avledet av (luft) i betydningen «løftet høyt». Luft som et stoff (en gass) ble tidligere omtalt som ''vind''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side =472, 486 }} «Løfte».</ref> Ifølge kulturhistoriker [[Håvard Skirbekk]] betyr ''loft'' primært rom i overetasjen eller oppunder taket i hus med mer enn to etasjer. Hus med mer enn én etasje ble da kalt ''loftsbu'', ''loftbygning'' eller ''loft'', brukt sekundært om hele huset.<ref name="Skirbekk" />

I Gudbrandsdalen hadde ''aurbuloft'' en kjølig underetasje halvveis gravd inn i bakken mens overetasjen var gjesterom.<ref name="Engen" /><ref>{{snl|aurbu|aurbu}}</ref>

Trappen eller stigen fra gårdsplassen til svalen ble kalt ''rið'' på norrønt.<ref name=":2">Sundt 1862/1976; side 42</ref>
[[File:Lykrestua Christie.png|thumb|[[Lykrestua]] i 1860 etter tegning av [[Christian Christie]]. Lykrestua er en [[ramloftstue]] med en loftsetasje på tvers over kleven i en stuebygning.]]

===Beslektede bygg og betegnelser===

==== Bur og skemma ====
Små hus brukt til oppbevaring av forråd og redskaper ble i middelalderen kalt bu, bur eller ''skemma''. Betegnelsen skemma har trolig ikke vært brukt siden middelalderen og kommer av ''skammr'', som betyr ''kort'' og viser til husets korte og kvadratiske form. ''Skemma'' ble også brukt om et eget hus for ugifte kvinner (brukt i omtrent samme betydning som [[jomfrubur]]). Betegnelsen ''bu'' om kombinerte forråds- og sovehus ble brukt fra slutten av middelalderen.<ref name="eilert">Sundt 1862/1976</ref><ref name="Gjerder" /> Skemma kunne også være et bur eller bud brukt som soverom.<ref name="Hegstad" /> 

I [[Setesdal]] har etasjene i skemma blitt omtalt som ''undirskemma'' og ''skemmu-lopt'', og betegnelsene bur og skemma har til dels blitt brukt om hverandre. Nederst i Setesdal har hele bygget blitt omtalt som ''bur'', mens ''lopt'' har vært brukt lenger oppe i dalen.<ref name="Aall" /> Ifølge [[Marius Hægstad]] ble ''skemma'' også brukt i betydningen «et lite hus med brudeseng». Ifølge Hægstad ble ''lopt-skemma'' brukt i betydningen bur med loft.<ref name="Hegstad" /><ref name="Aall" /> Underetasjen har på gammelnorsk vært omtalt som ''undirskemma'', ''búð''/''undirbúð'' eller ''undirbúr.<ref name=":2" />'' På Vestlandet forekom betegnelser som sengebu, bualoft og, etter innføring av vinduslass, glasstove.<ref name=":8" />

==== Loft eller stabbur ====
[[File:Garmo Sygard, Oppland - Riksantikvaren-T124 01 0215.jpg|thumb|Aurbuloft på Garmo i Lom.{{byline|[[Halvor Vreim]]}}]]
Et loft er til natteleie og beboelse, og til oppbevaring av klær, men også til oppbevaring av mat i bua nede. [[Bur]], som regel kalt stabbur, er bare til oppbevaring av mat. Loft har likhetstrekk med stabbur i to etasjer og blir lett forvekslet. En vesentlig forskjell er at loftet vanligvis har utvendig trapp,<ref name="Hjulstad">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906149|tittel=Byggeskikk på landsbygda: bakgrunn og utviklingstendenser|forfatter=Hjulstad, Olav m.fl.|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252901069|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> mens stabburet har trapp inne i laftekjernen. Loftet har utvendig trapp for å kunne stenge de to etasjene hver for seg. Stabbur i to etasjer har vanligvis trapp inne i laftekjernen slik at det bare er én inngang.<ref name="Vage" /> Trappen innenfor eller utenfor tømmerkjernen er den tydeligste forskjellen på loft og bur, som ellers kan være svært like.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Noen loft har blitt bygget om med trapp inne i huset. Enkelte stabbur (blant annet et på Nordre Kleppe i [[Vågå]]) i to etasjer har utkraget overetasje og svalgang i front med trapp på utsiden.<ref name="Engen1992" /> Utkraging innebærer at når laftingen er kommet til andre etasje brukes betydelig lengre stokker som stikker så mye ut fra veggen at de kan bære svalgangen.<ref name=":4" />

Hverken loft eller bur var opprinnelig løftet fra grunnen eller fra grunnmuren (på stolper), men mange loft ble løftet opp på stolper eller stabber på 1600- og 1700-tallet.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> [[Tveitoloftet]] fra Telemark står i dag på  [[Norsk Folkemuseum]] i Oslo, og en [[rune]]innskrift daterer dette huset til 1300. Opprinnelig sto det på bakken, og ble trolig løftet opp og satt på stabber en gang på 1700-tallet.<ref name="Bugge" /> Loftets opprinnelige funksjon som innkvartering ble etterhvert mindre og da endret bruken seg, slik at loft og stabbur ikke var så lett å skille fra hverandre.

==== Stue ====
[[File:Eltonstua (cropped).jpg|thumb|«Nattstue» i to etasjer med utvendig trapp og svalgang. Elton i [[Stange]], utstilt på [[Hedmarksmuseet]]. Eilert Sundt besøkte Elton i 1851 og beskrev bygningen.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000011017|tittel=Søvn. Ei kulturhistorie|etternavn=Haugen|fornavn=Bjørn Sverre Hol|forlag=Skald|utgivelsesår=2022|isbn=9788279592334|side=}}</ref>]]
Sundt antok at ''[[stue]]n'' var det første og på mange gårder det eneste huset med ildsted.<ref>Sundt 1862/1976; side 31</ref> De eldste stuene ble også kalt ''eldhus'',<ref name="Bjerke">{{Kilde bok | forfatter = Bjerke, Gunnar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Landsbebyggelsen i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = I hovedkommisjon hos Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204133 | side = }}</ref> senere er [[eldhus]] brukt om eget bygg brukt som grovkjøkken med særlig behov for ildsted og plassert på brannsikker avstand fra øvrige bygg.<ref name="Foreningen1929">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Årsberetning for Fortidsminneforeningen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061781617_001 | side = }}</ref><ref name="Engen" /> Ifølge museumsmannen [[Håvard Skirbekk]] er ''stue'' (stove, stoge) et rom med ildsted, og ordet har blitt overført som betegnelse på hele huset.<ref name="Skirbekk" /> 

Da [[skorstein]]en ble innført på 1600-tallet ble det vanlig med stuebygning med mer enn én etasje. De toetasjes stuebygningene fikk flere steder svalgang med trappeoppgang som på loft.<ref name="Engen1992" /> For eksempel har stuebygget oppført i 1743 på [[Bjølstad gård]] svalgang på utkraget tømmer på tre sider og inngang til overetasjen via trapp som går opp i svalgangen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Meyer, Johan  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Fortids kunst i Norges bygder. B. 1 : Gudbrandsdalen, Hedalen og Kvikne | isbn = 8273650197 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748052 | side = }} Først utgitt 1918</ref> Innføring av rimelige jernovner gjorde det lettere å varme opp flere rom og jernovnen var renslig sammenlignet med åpne ildsteder slik at stuen lettere kunne gjøres dekorativ.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708056|tittel=Korn og klasseskille|forfatter=Tranberg, Anna|forlag=Brøttum historielag|utgivelsesår=1993|isbn=8299175666|utgivelsessted=Brumunddal|side=}}</ref>
[[File:Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0547 (cropped).jpg|thumb|Stuebygning i to etasjer med svalgang på utkraging som et loft. [[Bjølstad gård]] i [[Heidal i Sel|Heidal]].{{byline|[[Halvor Vreim]]}}]]
Høystue, [[loftstue]] eller oppstue (Telemark: ''uppstugu'' eller ''ivigstog'') viser til loft som har ildsted i overetasjen. Betegnelsen ''loftstue'' har samtidig blitt brukt om stuer med overetasje slik det ble vanlig på 1700-tallet.<ref name="Anker1998">{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Peter  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet | isbn = 8202170001 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061020004 | side = }}</ref> Kildene omtaler i noen tilfeller ''loptstofa med búð'', som i større grad enn vanlig loft kan ha vært innredet til daglig oppholdsrom.<ref name="kulturhistorisk" /> [[Per Gynt-loftet]] på [[Maihaugen]] har utvending trapp på langsiden og svalgang.<ref name=":8" /> I Hedmark har loft, eller lignende bygg, også blitt omtalt som høystue og nattstue.<ref name=":7" /> 

En ''ram'' var en overetasje og ifølge Skirbekk bare brukt om rom over [[kove]]n der det var sengeplass og tilgang med innvendig stige/trapp; et ''[[ramloftstue|ramloft]]'' var da en overetasje i husets gavl med inngang fra svalen,<ref name="Skirbekk" /> som i [[Raulandstua]] fra Setesdal. Betegnelsen ''loft'' har i en del tilfeller vært brukt om ramloft.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Berg, Arne  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Tingbøkene og byggjeskikken i Glåmdalen | utgivelsessted = Elverum | forlag = Glomdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092308111 | side = }}</ref>

I middelalderen ble svalganger kalt ''solarium'' på latin, og betegnelsen kan ha blitt brukt om rom innenfor oversvalen eller om hele bygget. I 1309 fremgår det av et brev at biskopen ved besøk i [[Ullensvang (tettsted)|Ullensvang]] bodde «in solario» – trolig i betydningen «i loftet».<ref name="Gjerder" />