Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

=== Kriser på 1600-tallet ===
[[Fil:Bronsestatue av Petter Dass (1961) (2739790442).jpg|mini|Presten [[Petter Dass]] på [[Alstahaug]] i [[Nordland]] har gitt mange beskrivelser av ulykker og uvær i sin samtid. Selv hadde han betydelige interesser i lofotfisket og solgte store mengder tørrfisk i Bergen.]]

Generelt har de norske fiskeriene vært utsatt for store svingninger og usikkerhet. Både ressurstilgangen og markedstilgangen har variert. Det hadde vært gode forhold for fiskeriene helt opp til slutten av 1500-tallet, da den første store markedskrisen kom.<ref name=Chr13>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 13]]</ref> Nordlandsfiskerne var på begynnelsen av 1500-tallet blitt Norges mest velstående befolkning.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 425.]]</ref> Folketallet i Europa økte kraftig på 1600-tallet, noe som ga etterspørsel etter jordbruksland og stigende priser på landbruksprodukter. Fiskerne fikk dermed mindre korn i bytte for fisken de solgte.<ref name=Chr12>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 12]]</ref>

Etter [[reformasjonen]] forsvant bestemmelsene om faste i de landene som ble [[Protestantisme|protestantiske]]. Dermed ble også etterspørselen etter tørrfisk redusert. Utover på 1600-tallet hadde man også perioder med sterkt reduserte fiskefangster («svart hav»), samtidig med lave priser for fisk. I denne krisetiden flyttet folk fra kystområdene innover i landet for heller å livnære seg av jorden.<ref name=Chr13/> Krisene fikk full utbredelse i 1620-årene, med en pestepidemi i 1618, hanseatenes vansker med å skaffe korn på grunn av krigstid ([[Tredveårskrigen]]), bybrann i Bergen i april 1623 med tap av nesten alle varelagrene på Bryggen og avlingssvikt hjemme i 1630-årene. Atter andre årsaker er at Danmark–Norge blandet seg inn i krigshandlinger på kontinentet, med påfølgende økte skattekrav fra staten, stigende jordleie og økning av avgifter til embetsmenn. I tillegg opplevde hanseatene konkurranse fra andre som drev handel i Nord-Norge, noe som fikk dem til å delvis fratre fra sine plikter med å skaffe forsyninger.<ref>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 428–433]]</ref>

Årsaken til reduserte fiskefangster er ikke kjent, men [[klimaendring]]er kan ha vært en viktig årsak. Det oppstod kaldere vær,<ref name=Chr13/><ref name="Hut47">[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 46.]]</ref><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 403.]]</ref> kjent som [[den lille istid]]. Det er påvist et stort fall i fiskefangstene i neste krise, i 1660-årene.<ref name=Hut47/>

På slutten av 1600-tallet var antallet fiskere på lofotfiske redusert til mindre enn en tredjedel av hva det hadde vært i 1660-årene. Mange fiskere fra innlandsbygdene sluttet også i denne tiden å dra på lofotfiske. Med ulønnsomt lofotfiske var det bedre å satse på jordbruket.<ref name=Hut65>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 65.]]</ref><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 455.]]</ref> En viktig årsak kan være klimaendringene som ga spesielt kalt og dårlig vær, dermed ble fisket elendig samtidig som avlingene ble små år etter år. Forsyningsvansker kan heller ikke utelukkes som medvirkende, eller mangel på utredning (manglende kredit fra kjøpmennene for å kjøpe utstyr), samt at dårlig vær forhindret fiskerne fra å komme ut på havet. Krisen som startet i 1660-årene varte helt ut til de første tiårene av 1700-tallet.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 452–453.]]</ref>

Hansaforbundet hadde vært en viktig maktfaktor i Nord-Europa i 200 år, ved at denne sammenslutningen mellom storbyer i Nord-Tyskland kontrollerte handelen. Med krigene på 1600-tallet og endrede geopolitiske forhold greide ikke hansaene å posisjonere seg, de mistet sin makt, og organisasjonen dermed oppløst.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 407.]]</ref>