Redigerer Lodur (avsnitt)

== Teorier ==
Ettersom ''[[Den yngre Edda]]'' nevner sønnene til Bor i den samme konteksten som ''Voluspå'' nevner Høne (''Hœnir'') og Lodur (''Lóðurr''), har en del forskere grunnet at Lodur kan være et annet navn for enten Vilje (''Vili'') eller Ve (''Vé''). [[Viktor Rydberg]] var en som tidlig fremmet denne teorien, men den har senere fått liten oppmerksomhet.

En mer populær teori, som er foreslått av forskeren [[Ursula Dronke]], sier at Lodur er «et tredje navn for Loke/Lopt» (''Loki/Loptr''). Hovedargumentet for dette er at gudene Odin, Høne og Loke opptrer som en trio i ''[[Haustlong]]'' (''Haustlöng''), som Snorre refererer til ''[[Skaldskaparmål]]'' med [[Tjodolv den kvinværske]] oppgitt som forfatter. Den samme trioen finnes også i prosaprologen i ''[[Reginsmål]]'' (''Reginsmál''). Odin-kjenningen «Lodurs venn» opptrer ytterligere som en parallell til kjenningen «Lopts venn», og Loke er tilsvarende referert til som «Hønes venn» i Haustlong, noe som styrker denne trio-forbindelsen. Mens mange forskere godtar denne identifikasjonen, er den ikke allment akseptert. Et argument imot den er at Loke opptrer som en ondskapsfull fyr rett etterpå i ''Voluspå'', noe som synes å være i konflikt med det poetiske bildet av Lodur som en «kraftfull og kjærlig» figur.

En identifikasjon med [[Frøy]] har også blitt foreslått. Denne teorien framhever muligheten av en lesning av [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]] i Lodurs navn, men har ellers ingen direkte bevis som støtter teorien.

Gro Steinsland kommer innom en annen teori som forvansker det hele. Ved å gå til grunnteksten i ''Voluspå'' skimtes tre [[Jotne|jotunkvinner]] som kan ha vært deltagere til skapelsesmyten. Tallet tre har feminin form i de to kildene, strofe 17 som er i både ''[[Codex Regius]]'' og i ''[[Haugsbok]]'', de to ulike kildeskriftene til ''Voluspå''.  De tre som omtales i Hauksboks versjon av strofe 17 omtales som «tre tussemøyer», det vil si jotunkvinner.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 116</ref>