Redigerer Llywelyn den siste (avsnitt)

=== Siste krig og død ===
[[Fil:Llywelyn5.jpg|thumb|upright|Monument for Llywelyn ved [[Cilmeri]] i nærheten av [[Builth Wells]] hvor han døde.]]
Llywelyn forsøkte å holde seg til de nye regler som den engelske kongen hadde påtvunget ham. Mange av de mindre fyrstene som hadde støttet Edvard mot Llywelyn i 1277 hadde blitt desillusjonert av inndrivningen til engelske myndighetspersoner. Isteden var det hans bror Dafydd som gikk til opprør da han fikk nok av engelsk arroganse. På palmesøndagen 22. mars 1282 angrep han engelskmennene ved [[Hawarden Castle]], drepte garnisonen og la deretter [[Rhuddlan]] under beleiring. Opprøret spredte seg raskt til andre deler av Wales. Festningen ved [[Aberystwyth]] ble erobret og brent. I Ystrad Tywi i sørlige Wales gikk også til opprør, inspirert av Dafydd, i henhold til annalene, og festningen [[Carreg Cennen Castle]] ble stormet og erobret.

Llywelyn, i henhold til et brev han sendte til John Peckham, [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen i Canterbury]], ikke involvert i planene om opprøret. Han følte seg likevel forpliktet til å støtte broren og den krigen som brøt ut var waliserne dårlig forberedt for. Llywelyn måtte dra ut mens hans hustru var gravid med hva han håpet skulle være en arving. Personlig tragedie rammet han da han fikk vite hans hustru, Eleanor de Montfort, den 19. juni 1282 fødte datteren Gwenllian og to dager senere omkom Eleanor i barseldød.<ref>Connolly, Sharon Bennett (2015): [https://historytheinterestingbits.com/2015/03/10/the-first-princess-of-wales/ «Eleanor de Montfort, the First Princess of Wales»], ''History… the interesting bits!''</ref>

Hendelsene fulgte et lignende mønster som i 1277 hvor Edvards styrker erobret Gwynedd Is Conwy, Anglesey og konfiskerte grøden. Imidlertid ble den engelske styrken, ledet av Luke de Tany, som okkuperte Anglesey beseiret da den forsøkte å krysse over til fastlandet i [[slaget ved Moel-y-don]]. Luke de Tany og rundt 300 av hans styrke ble drept.<ref>Stephenson, David (1983): ''The Last Prince of Wales: Llywelyn and King Edward: the End of the Welsh Dream, 1282–3''. Barracuda Books, ISBN 0-86023-173-9, s. 51–54</ref> Erkebiskopen av Canterbury forsøkte å formidle en overgivelse av Wales til Edvard hvor Dafydd skulle dra på et korstog og ikke komme tilbake før han hadde kongens tillatelse. I et følelsesladdet svar, som har blitt sammenlignet med den skotske [[Arbroath-deklarasjonen av 1320|Arbroathdeklarasjonen]], sa Llywelyn at han ikke ville oppgi sitt folk som hans forfedre hadde beskyttet siden «dagene til [[Kamber]] sønn av [[Brutus trojaneren|Brutus]]». Tilbudet ble avvist.<ref name="englishmonarchs">[http://www.englishmonarchs.co.uk/llywelyn_the_last.html Llywelyn the Last (circa. 1223 - 11 December 1282)], ''English Monarchs''</ref> For hva som kom til å bli den siste militære kampanjen i hans liv samlet han sine tropper og red ut for å gi støtte til sin bror.

Llywelyn lot Dafydd lede forsvaret av Gwynedd og tok en styrke sørover, forsøkte å samle støtte i midtre og sørlige Wales, og åpne opp en viktig andre front. Den 11. desember i [[slaget ved Orewin Bridge]] ved [[Builth Wells]] i [[Powys]] ble Llywelyn drept da han ble adskilt fra sin hær. De nøyaktige omstendighetene er uklare og det er to motstridende redegjørelser for hans død. Begge redegjørelser er enige om at Llywelyn ble lurt til å forlate hovedhæren, og at han deretter ble angrepet og drept. Den første framstillingen hevder at Llywelyn og hans førsteminister henvendte seg til de engelske styrkene til [[Edmund Mortimer, 2. baron Mortimer|Edmund Mortimer]] og Hugh Le Strange etter å ha krysset en bro. De hørte deretter støyen fra slaget da hovedhæren møtte hærstyrkene til Roger Despenser og Gruffudd ap Gwenwynwyn. Llywelyn vendte om for å komme seg til sine styrker og ble forfulgt av en enkeltstående [[lansenér]] som slo ham overende, men det var først senere at en engelsk ridder gjenkjente liket og forsto at det var fyrsten av Wales. Denne versjonen ble skrevet i nordlige England rundt femti år senere, og mistenkelige likheter med detaljene i [[slaget ved Stirling Bridge]] i Skottland i 1297. En alternativ versjon av hendelsene ble skrevet i østlige England av munker som var i kontakt med Llywelyns landsforviste datter Gwenllian ferch Llywelyn, og niese, Gwladys ferch Dafydd, som hevdet at Llywelyn i fronten for sin hær henvendte seg til de kombinerte styrkene til Edmund og Roger Mortimer, Hugo Le Strange og Gruffudd ap Gwenwynwyn. Han sa at han ville motta deres hyllest, men det var et bedrag. Hans ble umiddelbart innviklet i et hardt slag hvor en betydelig seksjon ble avskåret, noe som førte til at Llywelyn og atten av hans folk, inkludert geistlige, ble adskilt. De ble angrepet og jagd inn i en skog ved Aberedw, Llywelyn ble omringet og slått overende. Mens lå døende ba han om en prest og fortalte hvem han var. Han ble da drept og hans hode hogd av. På ham fant de hans private segl og, ble det hevdet, «en liste av konspiratører».<ref name="Cilmeri"/>

Det er en [[legende]] vedrørende skjebnen til Llywelyns hode. Det er kjent at det ble sendt til kong Edvard ved [[Rhuddlan]] og at deretter ble vist fram til engelske tropper basert i Anglesey. Edvard sendte hodet til London hvor det ble satt på byens gapestokk for en dag og kronet med eføy for å vise at han var en «konge» av lovløse, og en hån av en gammelt walisisk spådom som sa at en waliser en gang ville bli kronet i London som konge for hele Britannia. Det ble deretter fraktet av en rytter på enden av hans lanse til [[Tower of London]] hvor det ble spikret opp over porten. Det ble sagt at det var fortsatt der femten år senere.<ref name="Cilmeri"/>

Det usikkert hvor resten av Llywelyns legeme er gravlagt, men det har vært en tradisjon at det ble gravlagt ved [[Cistercienserordenen|cistercienserklosteret]] ved [[Abbeycwmhir]].<ref>[http://www.monasticwales.org/site/26 Cwmhir (Abbey)], ''Monastic Wales''</ref> Det synes bekreftet av et brev av den 28. desember 1282 som erkebiskop Peckham skrev til erkediakon av Brecon ved klosteret i [[Brecon]] hvor han slo fast at liket til Llywelyn «har blitt gravlagt i kirken til Cwmhir»<ref name="Cilmeri"/> Det er ytterligere støttet av krøniken til [[Florence av Worcester]]: «Angående liket til fyrsten, hans sønderrevne legeme, det ble begravd i klosteret til Cwm Hir, som tilhører cistercienserordenen.»<ref name="Cilmeri"/> En annen teori, ikke bekreftet, er at liket ble overført til Llanrumney Hall øst for [[Cardiff]].<ref>Stab (8. august 2005): [http://www.walesonline.co.uk/news/wales-news/last-true-welsh-prince-buried-2382382 «Last true Welsh prince buried under pub?»], ''Wales Online''.</ref>