Redigerer Livilla (Claudia Livia Julia) (avsnitt)

== Portretter ==
[[Fil:Arte romana, gran cammeo della ste chapelle con esaltazione della dinastia giulio-claudia, 23 dc ca., livilla e caio cesare.JPG|170px|thumb|Kvinne på Grand Camée de France som kan være Livilla.]]
Ikonografisk identifisering av Livilla har ført til mange problemer for datering, særskilt grunnet ''[[damnatio memoriæ]]'' («fordømmelse av minne») som ble bestemt av [[Det romerske senatet|senatet]] mot henne etter hennes død. Flere muligheter har blitt fremmet, men ingen har til nå fått utstrakt aksept. Imidlertid er det en form for portrett som har overlevd i minst tre etterligninger og som kan refereres til som «Alesia-typer», og som meget vel kan representere Livilla.<ref>Queyrel, F. (1993): «Une princesse Julio-claudienne à Alésia» i: ''Revue. archéologique de l'Est et du Centre Est'', '''44''', s. 411-428</ref> Alle disse viser hodet av kvinne i hennes modne år med en hårfrisyre åpenbart fra Tiberius’ tidsalder, og en del etterligninger viser åpenbare merker fra bevisste skader (som man ville forvente fra en ''damnatio memoriæ''). For av alle disse årsaker har det blitt foreslått å se i denne formen for portrett en representasjon av Livilla.

Et portrett framstilt i [[kamé]] med silhuetter av to småbarn har forsøksvis blitt identifisert som Livilla.<ref>Burns, Jasper (mai 2004): [http://www.jasperburns.com/gasvips.htm «Vipsania on Roman Coins?»] {{Wayback|url=http://www.jasperburns.com/gasvips.htm |date=20200121125139 }}, ''The Celator''</ref> Selv om det er mulig at den sittende kvinnen til høyre på Grand Camée de France («Storkamé av Frankrike») representerer Livilla, synes det likevel mest sannsynlig at kvinnefiguren til venstre og som holder en skriftrull er en framstilling av Livilla. Hun er da framstilt som enken av Drusus den yngre, seende rett over henne som en av tre himmelske, mannlige keiserfigurer.<ref>Giuliani, Luca (2004-2007): [http://storicamente.org/giuliani «Leggere un'immagine. Il Grand Camée de France e la successione di Tiberio»], ''Storicamente.org''</ref>