Redigerer Little Boy (avsnitt)

== Muligheten for uranets opprinnelse i Nazi-Tyskland ==
Det har vært anslått at mesteparten av det anrikede uranet kom fra [[Shinkolobwe]]gruven i det som den gang var [[Belgisk Kongo]]. Det var direktøren for [[Union Minière du Haut Katanga]], [[Edgar Sengier]], som sendte en last av uran til New York for bruk i Manhattanprosjektet. Han ble senere belønnet med [[Presidential Medal for Merit]] for hans hjelp til å sikre de allierte seieren. Resten av uranet kom fra kilder i USA (spesialt fra Four Corners regionen), og fra [[Port Radium]] i [[Canada]].

Flere historikere har allikevel vurdert om noe av uranet som ble benyttet i «Little Boy» eller «[[Fat Man]]» (etter konvertering til plutonium) kan ha blitt produsert i [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi Tyskland]]. Uranet ble ifølge rapportene sikret av Manhattanprosjektets forskningsdirektør [[Robert Oppenheimer]] etter at den tyske [[Unterseeboot 234|''U-234'']] overga seg da Tyskland kapitulerte. U-234 var opprinnelig på vei til Japan for å overlevere tysk våpenteknologi. Den [[19. mai]] [[1945]] ble ubåten ført til kai i [[Portsmouth, New Hampshire]]. To japanske militæroffiserer som var ombord den tyske ubåten begikk selvmord før overgivelsen, og disse ble gravlagt til sjøs.<ref>[[Wolfgang Hirschfeld]] var U-234 sin signaloffiser på denne siste turen, han beskriver at det var lagret esker merket «U 235» ombord, han har også beskrevet selvmordene til japanerne. Detter beskrevet i hans krigsmemorarer: ''Feindfahrten: Das Logbuch eines U-Boot-Funkers'' (German, Neff Verlag 1982)</ref>

Det råder uenighet om hvor viktig dette materialet var for Manhattanprosjektet. Det tyske uranet var mest sannsynligvis uanriket uranoksid som bare ville gitt en liten brøkdel av det totale mengden fisjonsmateriale i «Little Boy»; på den tiden ble det anslått at det ville være mulig å skaffe 4&nbsp;kg anriket uran per 560&nbsp;kg uranoksid.

Dersom dette uranet hadde vært ferdig anriket så ville det utgjort mer enn åtte ganger det USA hadde klart å fremstille under hele Manhattanprosjektet. I tillegg ble det sett som svært usannsynlig at Tyskland ville eksportert nok materiale til Japan for å lage et ukjent antall atomvåpen, spesielt siden deres eget atomprosjekt var mislykket. I tillegg så hadde Japan kun 50&nbsp;forskere som jobbet med deres atomprogram, og de hadde heller ingen mulighet til å anrike uran på samme måte som USA gjorde ved Oak Ridge.

Mellom 240 og 340 tonn uranoksid ble etter krigen tatt ut av Tyskland for å brukes i [[Sovjet]] sitt atomprogram. Lederen for det sovjetiske atomprogrammet skal også ha uttalt at denne mengden uranoksid gjorde det mulig for [[Sovjetunionen]] å starte sin første eksperimentelle atomreaktor minst ett år tidligere, ettersom landet på den tiden hadde veldig liten tilgang på uran.<ref>David Holloway, ''Stalin and the bomb'' (New Haven, CT: Yale University Press, 1994): 111.</ref>