Redigerer Lise Meitner (avsnitt)

== Mellomkrigstid ==

Da den normale aktiviteten startet opp igjen ved instituttet etter krigens slutt, var Meitner blitt utnevnt til leder av en ny avdeling for radioaktiv fysikk, mens Hahn ledet den tilsvarende avdelingen for radioaktiv kjemi.<ref name="HedvigHedqvist181-192" /> Begge hadde nå sine egne forskningsgrupper slik at det direkte samarbeidet ble mindre. Dessuten fikk Hahn interesser i mer anvendt retning og ble i større grad administrativt engasjert. Sommeren 1919 besøkte Meitner for første gang Sverige og bodde fire uker hos venninnen Eva von Bahr i Brunsvik i [[Dalarna]]. Meitner var svært fornøyd med oppholdet, og skrev entusiastisk til familie og venner om hvor mye hun la på seg.<ref name="HedvigHedqvist193-203" />

Sommeren 1921 besøkte Meitner [[Niels Bohr]] og hans nye [[Niels Bohr-instituttet|institutt]] i [[København]].<ref name="HedvigHedqvist204-215">Hedqvist 2012, s. 204-215</ref> Hun hadde møtt Bohr året før, under hans besøk i Berlin.<ref name="HedvigHedqvist204-215" /> Meitner ble en god venn av både Bohr og hans familie.<ref name="HedvigHedqvist204-215" /> Hun besøkte også [[Manne Siegbahn]] og hans gruppe ved [[Universitetet i Lund]].<ref name="HedvigHedqvist204-215" /> Disse skandinaviske kontaktene skulle bli viktige for henne senere i livet.

=== Habilitasjon og professorat ===

[[Fil:Solvay1933Large.jpg|miniatyr|Få ble invitert til den prestisjefylte [[Solvaykonferansen]] i 1933. (Deltakere avbildet, deriblant Lise Meitner.)]]

I 1922 gjennomførte Meitner sin [[habilitasjon]], slik at hun kunne forelese ved et universitet, og dermed hadde professorkompetanse. I den forbindelsen presenterte hun en avhandling om [[betastråling]] fra [[radioaktiv]]e stoffer. Det året hadde hun oppdaget [[Augereffekt]]en, som tre år senere også ble påvist av den franske fysikeren [[Pierre Auger]] og som fikk sitt navn knyttet til han. Den har samme opprinnelse som [[karakteristisk røntgenstråling]], bare med den forskjell at et [[elektron]] blir produsert i stedet for et [[foton]]. I de påfølgende årene skulle [[betastråling|beta-]] og [[gammastråling]] fra radioaktive substanser bli et viktig forskningsområde for henne. Fra 1923 foreleste hun regelmessig ved [[Universitetet i Berlin]], og hun ble i 1926 utnevnt til professor der. Hun var den dermed den første kvinne som fikk en slik stilling i [[Tyskland]].

Et stort problem for forskerne ble etter hvert forståelsen av energifordeling til [[elektron]]ene i [[betastråling]]. Det ble forventet at denne skulle være diskret på samme måte som for [[alfastråling|alfa-]] og [[gammastråling]]. I stedet viste målinger som Meitner gjorde, at den var kontinuerlig. I et brev til henne og andre forskere i slutten av 1930 foreslo [[Wolfgang Pauli]] at dette kunne forklares ved at en ny partikkel, [[nøytrino]]et, opptrådte sammen med elektronet.<ref name="ETH-Bibliothek">[https://www.library.ethz.ch/exhibit/pauli/neutrino_e.html «The Neutrino»] {{Wayback|url=https://www.library.ethz.ch/exhibit/pauli/neutrino_e.html |date=20160329085126 }}, fra nettstedet ETH-Bibliothek
ETH Zurich</ref> Brevet ble gjort kjent ved et møte som ble avholdt i [[Tübingen]] og Paulis antagelse viste seg å være riktig.<ref name="ETH-Bibliothek" />

=== Gammastråling og positroner ===
Ved spredning av  høyenergetisk [[gammastråling]] var [[Comptoneffekten|Compton-effekten]] blitt påvist i 1923. Absorpsjon av slik stråling i  materie var gitt ved [[Klein-Nishina-tverrsnittet]], som ble beregnet i 1928 basert på [[Paul Dirac|Diracs]] [[Diracligningen|relativistiske kvantemekanikk]] for spredning av [[foton]]er på [[elektron]]ene i atomene. Året etter gikk Meitner i gang med å verifisere denne teorien eksperimentelt. For spredning på lette atomer, viste målingene god overensstemmelse med hva som var forventet, mens for tyngre atomer ga teorien et for lavt resultat. Dette var lenge et problem. Men i 1932 oppdaget [[Carl David Anderson|Carl Anderson]]  [[positron]]et,  og det ble klart at uoverensstemmelsen skyldes [[pardannelse]] nær [[atomkjerne]]n av elektroner og denne [[antipartikkel]]en. Uoverensstemmelsen var en direkte konsekvens av Diracs nye teori, som Meitner i utgangspunktet skulle verifisere med sine målinger. Grunnen til at hun gikk glipp av denne oppdagelsen, var at det i hennes målinger ikke ble gjort forsøk på å registrere andre partikler som måtte oppstå.

[[Fil:Freie Universitaet Berlin - Gedenktafel fuer Lise Meitner und Max Delbrueck.jpg|thumb|Minnetavle for Meitner og Delbrück på veggen til instituttet i [[Dahlem]] i dag.]]

=== Max Delbrück ===
For å hjelpe til med teoretiske beregninger og følge med i hva som skjedde ved andre laboratorier, ble [[Max Delbrück]] i 1932 ansatt i hennes gruppe som ''husteoretiker'', omtrent samtidig med at [[nøytron]]et ble oppdaget av [[James Chadwick]]. Da det i eksperimentene med gammastråling ble sett spredning uten energiforandring, foreslo han i 1933 at dette kunne skyldes spredning på ''virtuelle'' elektron-positron-par i nærheten av [[atomkjernen]]. Dette ble først verifisert flere tiår senere og kalles nå for [[Delbrückspredning]]. To år senere publiserte Delbrück og Meitner en av de aller første bøker om den nye [[kjernefysikk]]en. Delbrück fattet etter hvert mer interesse for [[genetikk]], og reiste i 1937 til [[USA]] hvor han fortsatte innen dette feltet.

=== Etter nazistisk maktovertagelse ===

[[Fil:Stern Meitner 1937.jpg|miniatyr|Utsnitt av bilde fra  møte ved [[Niels Bohr-instituttet]] i 1937 med Lise Meitner og [[Otto Stern]].]]

[[Adolf Hitler]] kom til makten i [[Tyskland]] i 1933. Som jøder flest, fikk Meitner med en gang problemer, og hun var nødt til å fylle ut et formular hvor hun oppga til myndighetene at hennes foreldre var «ikke-ariske».<ref name="HedvigHedqvist236-248">Hedqvist 2012, s. 236-248</ref> Hun mistet samme året stillingen ved universitetet, og fikk heller ikke lov til å oppholde seg der, hverken ved forelesninger eller kollokvier.<ref name="HedvigHedqvist236-248" /> Men som østerriksk statsborger følte hun seg foreløpig noenlunde trygg og fortsatte arbeidet ved Kaiser Wilhelm-instituttet.<ref name="HedvigHedqvist236-248" /> Hun var flere ganger sammen med Hahn foreslått til [[Nobelprisen i fysikk]], blant annet av [[Max Planck]] og [[Niels Bohr]]. Sommeren 1933 ble Meitner invitert på sommerferie til Danmark av Bohr. Hun traff også igjen Eva von Bahr, og reiste med henne til  Sverige for noen ukers ferie der.<ref name="HedvigHedqvist236-248" />

Den italienske fysiker [[Enrico Fermi]] begynte i 1934 å bestråle [[uran]] med [[nøytron]]er.<ref name="HedvigHedqvist250-260">Hedqvist 2012, s. 250-260</ref> Dette resulterte i oppdagelsen av et stort antall nye, radioaktive element som Fermi mente måtte være [[transuran]]er, det vil si ha høyere [[atomnummer]] enn 92.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Delbrück var blitt klar over dette, og Meitner ville starte opp en tilsvarende serie av eksperimenter.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Hun ville at Hahn skulle delta i prosjektet, ettersom han hadde den nødvendige radiokjemiske bakgrunnen.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Den nyansatte [[Fritz Strassmann]] hadde også denne kompetansen og gikk inn i prosjektet.<ref name="HedvigHedqvist250-260" />

I de følgende årene fortsatte disse eksperimentene uten at man kunne forklare hva slags element som ble produsert. Meitner og Hahn fant ut at de var i konkurranse med en tilsvarende gruppe i [[Paris]], hvor lignende eksperimenter ble gjort under ledelse av [[Irène Joliot-Curie|Irène Curie]] og hennes mann [[Frédéric Joliot-Curie]].<ref name="HedvigHedqvist250-260" />