Redigerer Limnos (avsnitt)

=== Middelalderen og osmansk tid ===
[[Fil:Tower, Medieval fort, Skala, Lemnos.jpg|thumb|right|Middelalderfestning ved Skala]]
Som en provins under [[Østromerriket|Det bysantinske rike]], tilhørte Limnos bysantinske ''thema'' (provins) av Egeerhavet, og ble et mål for [[sarasenere]]s (muslimske) angrep.<ref name="ODB"> Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6. s. 1205</ref> Som en følge av oppløsningen og fordelingen av Det bysantinske rike etter [[fjerde korstog]] ble Limnos avgitt til [[det latinske riket]] og gitt som et len til den [[Venezia|venetiansk]] Navigajoso-familien under ''[[megadux]]'' [[Filocalo Navigajoso]]. Filocalo døde i 1214 og ble etterfulgt av sin sønn [[Leonardo Navigajoso|Leonardo]] og dennes søstre som fordelte øya inn i tre len mellom seg. Leonardo beholdt tittelen som ''megadux'' av det latinske riket og halv øya med hovedstaden Mirina mens hans søstre og deres ektefeller mottok en kvart hver med festningene [[Moudros]] og [[Kotsinos]]. Leonardo døde i 1260 og ble etterfulgt av sin sønn [[Paolo Navigajoso]], som motsto angrep fra Bysants på gjenerobring inntil han døde under en beleiring av øya under den bysantinske admiralen [[Licario]] i 1277. Motstanden ble fortsatt av hans hustru, men i [[1278]] ble Navigajosi-familien tvunget til å kapitulere og avgi øya tilbake til Bysants.

I løpet av de neste århundrene underlagt Bysants spilte Limnos en framtredende rolle: som en følge av tapet av Lilleasia ble øya en viktig matkilde og hadde stor betydning i de tilbakevendende borgerkrigene på 1300-tallet.<ref name="ODB"/> Som en følge [[Konstantinopels fall]] til [[Det osmanske rike|osmanene]] (muslimene) i 1453, ble øya fortelt til provinsen [[Gattilusi]] av [[Lesbos]], men etter at [[despotatet Morea]] falt i 1460 ga sultan [[Muhammad II]] bort som eiendom til den siste despot, [[Demetrios Palaiologos]].<ref name="ODB"/>

Øya havnet under kontrollen til [[republikken Venezia]]s kontroll på nytt. I 1476 greide venetianerne og øyboerne med hell å forsvare Kotsinos mot tyrkisk beleiring, men ble avgitt til osmanene ved 1479 i [[Avtalen i Konstantinopel (1479)|avtalen i Konstantinopel]] som avsluttet [[Osmanske-venetianske krig (1463–1479)|den første osmanske-venetianske krig]]. I løpet av [[Kretiske krig (1645–1669)|femte osmanske-venetianske krig]], fulgt av [[slaget ved Dardanellene (1656)|betydelig seier]] over den osmanske flåten, erobret venetianerne øya igjen den 20. august 1656, men osmanene klarte å underlegge den på nytt senere, den 31. august 1657 eller beleiring på 36 dager. I 1770 ble Kastro beleiret av [[Alexei Grigoryevich Orlov|grev Orlov]] i løpet av [[den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)]]. Den berømte [[Sufisme|sufipoet]] [[Niyazi Misri]] ble sendt i landflyktighet hit for flere år på slutten av 1600-tallet.