Redigerer Lille Øvregaten (avsnitt)

== Steder og bygninger ==
Gaten har mange trehus. Lille Øvregaten har eksempler på hus i [[empire]]stil, blant annet nummer 3.<ref name=":4" /> Under utgravinger på 1990-tallet ble det funnet sjakkbrikker laget av reinsdyrgevir i en stil kjent fra 1200-tallet. Funnet ble gjort i masser fra en brann rundt år 1400.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091504114|tittel=Tingenes tale: funn fra Bergen og Vestlandet 1000-1600|forlag=Bryggen museum|isbn=8290289707|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1998}}</ref> 

[[Hallvardskirken (Bergen)]] som forsvant på 1500-tallet lå ved [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og hadde kirkegård nedenfor Lille Øvregaten nr 3 til 9.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Hallvardskirken ble særlig brukt av tyske håndverkere. Ved nummer 7 er det ruiner som trolig skriver seg fra Hallvardskirken; kirkegården hadde trolig port mot Lille Øvregaten. På hjøret mot [[Vetrlidsallmenningen]] lå byens viktigste badstue, Bergbadstova, nevnt første gang 1404.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":6" /> Det er bevart dokumenter for nr 32 fra 1562.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748660|tittel=Eldre Bergens-arkitektur i utvalg|forlag=foreningen|isbn=8271290142|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1977}}</ref>

I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten/Lille Øvregaten i middelalderen og 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

=== Cille Gads plass ===
Hvor Hamburgersmuget krysser Lille Øvregaten ligger Cille Gads plass. Plassen er oppkalt etter en lærd kvinne som levde her mot slutten av 1600-tallet. [[Cille Gad]] (1675–1711) vakte oppsikt i samtiden med sine  kunnskaper i [[latin]], [[gresk]] og [[hebraisk]].  I 1704 ble hun gravid med en sjømann ved navn Henry Putean. I mars 1705 fødte hun et barn som senere ble funnet i en kiste. For dette ble hun anmeldt, fengslet og dømt til halshugging for barnedrap. Etter å ha skrevet et bønneskrift på latin ble Cille Gad benådet av kong [[Frederik IV av Danmark og Norge]] 2. september 1707. I 1711 døde hun i en pestepedemi i [[København]].

=== Lille Øvregaten 7 ===
Lille Øvregaten har i dag en rekke godt bevarte trehus som ble gjenreist etter den store bybrannen i 1702. Et av de best bevarte er Lille Øvregaten 7 som er fredet etter kulturminneloven. Det er en bygning på 1 ½ etasje og [[saltak]] med [[gavl]] vendt mot gaten. Inngangsdøren er plassert på den ene siden av fasaden. Huset er omlag 7 meter bredt. Vinduene er i [[empire]]-stil, mens døren er [[Louis-seize-stil|Louis-seize]]. Taket har svai.<ref name=":4" /> Bygningen ble oppført for mesterskomaker Claus Høegh, som ble mester i 1684 og døde i 1710. Bygningen har snekkerdetaljering i [[louis seize]]-stil som trolig stammer fra tiden da fiskeveier, senere [[høker]] og handelsborger Henrich Pohlmeyer (1753–1837) eide huset. I 1766 ble huset beskrevet som et enetasjes trehus. I 1866 ble huset påbygget med en etasje. Huset ble senere innredet med to leiligheter. 

Huset har stort sett vært eid og bebodd av håndverkere og handelsborgere. Ved folketellingen i 1865 var huset eid av skipper Mens Erpecom og huset var bebodd av seks personer. I 1875 var huset bebodd av tre familier med til sammen 14 personer. I 1891 overtok handelsmann og fetevarehandler Lorenz Guttormsen huset. Bygningen ble [[fredet]] av [[Miljøverndepartementet]] i 1984 som et typisk bergensk bolighus fra 1700-tallet. Huset ble mellom 1985-87 skånsomt ombygget og istandsatt etter arkitekt Elin Thorsnes tegninger.

=== Lille Øvregaten 27 ===
I Lille Øvregaten 27 bodde en tid [[skarpretter]] Johannes Mühlhausen, Bergens nest-siste bøddel. Den siste han henrettet var [[Jens Fenstad]] (1777–1825). Han var dømt til døden fire ganger for falskmynteri og halshugget 9. november 1825. Dette var også den siste henrettelsen i Bergen. Mühlhausens etterfølger var [[Samson Isberg]], Norges siste skarpretter.

=== Latinskolen ===
I Lille Øvregaten 38, like nord for Domkirken, ligger den gamle latinskolen som i dag huser [[Bergen Skolemuseum]]. Bygningen ble oppført etter tegninginger av byggmester [[Hans Martin Heintz]] i 1706 og [[fredning (kulturminnevern)|fredet]] som [[kulturminne]] i [[1927]].