Redigerer Likestilling (avsnitt)

=== Sentrale temaer ===

==== Lønnsgapet mellom kvinner og menn ====
Kvinners [[regulativlønn]] (korrigert for [[bonus]]er/[[provisjon]] og [[overtid]]sgodtgjørelse) utgjør i gjennomsnitt ca. 88 prosent av mannens, mens den ukorrigerte gjennomsnittslønnen for kvinner utgjør ca. 85 prosent av mannens.<ref>{{kilde www|url=http://www.likelonn.no/likeloennsstatistikk-2005.72161.no.html |tittel=Likelønnsstatistikk 2006 |besøksdato=2008-12-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090609052436/http://www.likelonn.no/likeloennsstatistikk-2005.72161.no.html |arkivdato=2009-06-09 }}</ref> Siden menns lønnsfordeling er langt skjevere enn kvinners kan [[median]] være et vel så godt mål som [[gjennomsnitt]]et.<ref name="SSB">[http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/39417?_ts=132af42ef40 Lønn som fortjent?] i Dette er Kari og Ola, [[Statistisk sentralbyrå]]</ref> Med dette målet øker kvinners ukorrigerte lønn som andel av menns til 92 prosent.<ref name ="SSB" /> 

Årsaken til lønnsgapet ligger i at menn i større grad enn kvinner jobber i sektorer, yrker og bransjer med høyere lønn.<ref name="NOU 2008_6">[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2008-6/id501088/?docId=NOU200820080006000DDDEPIS NOU 2008:6 Kjønn og lønn Fakta, analyser og virkemidler for likelønn], [[Norges offentlige utredninger]]</ref> Når menn og kvinner har de samme individuelle ressurser og egenskaper, når de arbeider i samme bransje, sektor, yrke og bedrift, og når de i tillegg har samme lederansvar, blir lønnsgapet tilnærmet lik null.<ref name="NOU 2008_6" />

Ulikheten i yrkesvalg i relativt likestilte land har forundret mange. [[Harald Eia]] og [[Ole-Martin Ihle]] har formulert det såkalte «likestillingsparadokset» slik: 

<blockquote>«Internasjonale spørreundersøkelser viser at menn over hele verden er mer interessert i å jobbe med tekniske yrker enn kvinner, mens kvinner overalt er mest interessert i å jobbe med sosiale. Og det rare er at kvinner ofte blir mindre interessert i å jobbe innen tekniske fag jo mer likestilt landet blir.»<ref>{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/nAKo5/likestillingsparadokset|tittel=Likestillingsparadokset|verk=aftenposten.no|dato=2010-03-01|besøksdato=2021-03-04}}</ref></blockquote>

Tanken om at ulik representasjon i ulike yrker – som igjen skaper lønnsforskjeller – kan skyldes egne valg basert på biologiske kjønnsforskjeller fremfor mangel på valgmuligheter, har møtt motbør, men også fått mye faglig støtte. <ref>{{kilde www|url=https://www.nupi.no/Nyheter/Likestillingsparadokset|tittel=Likestillingsparadokset|verk=nupi.no|dato=2010-03-07|besøksdato=2021-03-04}}</ref>

==== Vold mot kvinner ====
[[Vold mot kvinner]] er et teknisk begrep for voldshandlinger som primært eller utelukkende rammer kvinner, ''fordi'' de er kvinner. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som «any act of gender-based violence that results in, or is likely to result in, physical, sexual or psychological harm or suffering to women, including threats of such acts, coercion or arbitrary deprivation of liberty, whether occurring in public or in private life».<ref>{{cite web|url=http://www.un-documents.net/a48r104.htm|title=A/RES/48/104 – Declaration on the Elimination of Violence against Women|author=FNs generalforsamling|publisher=|accessdate=}}</ref>

==== Bevegelsesfrihet ====
[[Fil:Group of Women Wearing Burkas.jpg|thumb|Kvinner i [[Afghanistan]] med [[burka]]]]
I hvilken grad kvinner kan delta i det offentlige liv og bevege seg fritt i det offentlige rom varierer mellom kulturer, epoker, sosiale klasser og andre sosioøkonomiske grupper. I mange deler av verden er kvinners bevegelsesfrihet begrenset, og kvinner kan være pålagt å dekke seg til på bestemte måter utenfor hjemmet.<ref>''Liberating Women's History: Theoretical and Critical Essays'', red. Berenice A. Carroll, s. 161–162</ref>

==== Politisk deltagelse ====
Kvinner er underrepresentert i politiske organer i det meste av verden, herunder i regjeringer, parlamenter og stillinger i statsadministrasjonen. FNs generalforsamling uttalte i 2011 at «kvinner i alle deler av verden er fortsatt i stor grad marginalisert i den politiske sfæren».<ref>http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/RES/66/130</ref> [[Europarådet]] har uttalt at «et pluralistisk demokrati forutsetter balansert deltagelse av kvinner og menn i politiske og andre beslutningstagende sammenhenger.»<ref name="coe.int">http://www.coe.int/t/dghl/standardsetting/equality/02_GenderEqualityProgramme/Council%20of%20Europe%20Gender%20Equality%20Strategy%202014-2017.pdf</ref>

==== Tilgang til skolegang og høyere utdannelse ====
[[Fil:Girls lining up for class - Flickr - Al Jazeera English.jpg|thumb|Skolejenter på Gazastripen]]
I mange deler av verden er jenters tilgang til skolegang og høyere utdannelse sterkt begrenset. I utviklingsland får jenter ofte ikke samme skolegang som gutter. Ekteskap i ung alder, herunder [[tvangsekteskap]], fordommer basert på kjønnsstereotypier, vold, og formell diskriminering, er momenter som kan bidra til dette.

==== Økonomisk likestilling ====
Kvinner får i gjennomsnitt dårligere betalt enn menn i alle land i verden, og innen de fleste yrker. Kvinner er også overrepresentert blant verdens fattige. [[FNs befolkningsfond]] har uttalt at «økonomiske ulikheter vedvarer fordi mye av verdens ubetalte arbeid i familier og lokalsamfunn faller på skuldrene til kvinner, og fordi kvinner fortsatt diskrimineres i den økonomiske sfæren».<ref name="unwomen.org">{{cite web|url=http://www.unwomen.org/ru/what-we-do/economic-empowerment|title=What we do: Economic empowerment|publisher=UN Women|accessdate=}}</ref>

==== ''Gender mainstreaming'' ====
''Gender mainstreaming'' («alminneliggjøring av kjønn») er offentlig politikk som vurderer ulike konsekvenser for kvinner og menn av alle tiltak, lover og programmer, på alle områder og nivåer, for å fremme likestilling.<ref>Booth, C. and Bennett, (2002) ‘Gender Mainstreaming in the European Union’, European Journal of Women’s Studies 9 (4): 430–46.</ref><ref>{{cite web|url=http://www.ilo.org/public/english/bureau/gender/newsite2002/about/defin.htm|title=Definition of Gender Mainstreaming|publisher=|accessdate=}}</ref> Konseptet og begrepet ble først foreslått på den tredje internasjonale kvinnekonferansen i Nairobi i 1985. Det har senere blitt gjennomført i [[FN]] og andre internasjonale organisasjoner.<ref>«[http://www.jeanmonnetprogram.org/papers/00/000201-03.html II. The Origins of Gender Mainstreaming in the EU] {{Wayback|url=http://www.jeanmonnetprogram.org/papers/00/000201-03.html |date=20090316093907 }}», ''[http://www.jeanmonnetprogram.org/ Academy of European Law]''</ref>

==== Likestilling blant ulike etniske grupper ====
[[Fil:March-on-washington-jobs-freedom-program.jpg|thumb|''March on Washington'' i 1963. Demonstrasjon for lik rett til arbeid og frihet.]]
Forskjellsbehandling av kvinner og menn blant ulike [[etnisitet|etniske]] grupper er kjent fra de fleste sivilisasjoner i verden. I årenes løp har kravet om likestilling blitt fremmet på ulike måter og med ulikt resultat.

{{seksjonsstubb}}