Redigerer Libertarianisme (avsnitt)

===Etiske grunnlag===

[[Milton Friedman]] og andre skiller mellom to hovedtyper av libertarianisme på grunnlag av hvordan man rettferdiggjør individuell frihet. De mener at [[deontologi]]ske libertarianere er fokuserte på moralske regler, og mener at den moralske testen av en handling er om den innebærer ”bruk av tvang/vold”, hvor de anser vold som akseptabelt bare i forsvar av folk eller eiendom. På den andre siden har man de [[konsekvensetikk|konsekvensetiske]] libertarianerne som bare ser på konsekvensene av en handling. De sistnevnte libertarianerne fokuserer på fordelene med å introdusere mer frihet i et samfunn. Noen libertarianere er en hybrid mellom deontologiske og konsekvensetiske.

Alle skoler innen libertarianismen støtter personlig rett til liv og frihet, selv om det er noen uenigheter om eiendomsretten. Høyre-libertarianere støtter retten til privat eiendom og minimal statlig kontroll over denne eiendommen, minimal skatt, og avviser ideen om velferdsstaten. Noen pro-eiendom libertarianere er anarkister som mener staten bør avskaffes.

I essayet «Two Concepts of Liberty» beskriver [[Isaiah Berlin]] forskjellen mellom negativ frihet, som statens evne til å blande seg, og positiv frihet hvor en paternalistisk stat hjelper individer å oppnå selv-realisering og selv-bestemmelse.{{Trenger referanse}} Han mener disse er rivaliserende og uforenlige tolkninger av frihet, og at positiv frihet fører til [[autoritarisme]].{{Trenger referanse}} Libertarianere kan karakteriseres ved at de har fire etiske synspunkt. Den største splittelsen mellom disse er de mellom konsekvens-etiske libertarianere og deontologiske libertarianere. Andre kombinerer disse to, og den siste kalles kontrakt-libertarianisme som mener at enhver legitim autoritet kommer fra gjensidig avtale mellom parter, ikke autoriteten som staten har over sine undersåtter. Noen libertarianske sosialister med bakgrunn inspirert av marxisme avviser denotologiske og konsekvens-etiske tilnærmelser og bruker normative klassekamp-metodologier som har røtter i [[hegelsk]] tankesett for å rettferdiggjøre direkte handling i søken etter frihet.

Libertarianere hevder at det som er umoralsk for individet må nødvendigvis også være umoralsk for alle, inkludert de forskjellige aktørene i staten. Staten skal ikke være over loven.

Libertarianisme er ikke en komplett moralsk eller estetisk teori, men en politisk teori, som er resultatet av en moralsk teori som omhandler den riktige rollen vold har i sosialt liv. Altså, selv om libertarianismen hevder at staten eksempelvis ikke skal forby prostitusjon, gjør den seg ingen tanker om hvorvidt prostitusjon er en etisk aktivitet. Tvert imot mener enkelte libertarianere prostitusjon er umoralsk.