Redigerer Libanon-krigen 1982 (avsnitt)

== Sikkerhetssonen ==

Med amerikansk assistanse kom [[Israel]] og [[Libanon]] frem til en avtale i mai [[1983]]. Denne avtalen, som fikk tilnavnet [[17. mai-avtalen]], innebar en etappedelt israelsk tilbaketrekning fra Libanon og fortsettende israelsk patruljering i en «sikkerhetssone» sammen med den libanesiske hæren. Avtalen inkluderte flere forpliktelser om strategisk samarbeid mellom Israel og Libanon for å forhindre at PLO infiltrerte grenseområdene mellom de to landene. Avtalen var kontroversiell i den arabiske verden, og Libanons president [[Amin Gemayel]] ble stemplet som en forræder for å ha gått med på det mange arabere anså som en kapitulasjon. Imidlertid lyktes ikke Israel og Libanon i å holde avtalen. Den libanesiske hæren ble oppløst i februar [[1984]], og dermed kunne ikke Libanon holde sin del av avtalen. Libanon trakk seg fra avtalen i mars [[1984]], etter press fra [[Syria]] etter at [[USA]] plutselig trakk seg ut av landet før fristen, og Israel ble dermed overlatt ansvaret for sikkerhetssonen på egen hånd.

I november [[1984]] innledet Israel og Libanon de såkalte Nakura-samtalene, hvor detaljene rundt Israels tilbaketrekning ble diskutert. Mens Israel krevde at SLA skulle forbli utplassert i Sør-Libanon, nektet Beirut å gå med på dette. Samtalene brøt dermed sammen uten at noe var oppnådd.<ref>[http://archive.jta.org/article/1984/12/21/3000401/israel-warns-it-may-not-resume-talks-with-lebanon-after-the-xmas-recess Jewish News Archive – Israel Warns It May Not Resume Talks with Lebanon After the X-mas Recess]</ref> I januar [[1985]] ble tilbaketrekningen fra resten av de okkuperte områdene iverksatt, og i juni var den fullført. Israel kontrollerte nå kun områdene som lå nærmest grensen, sør for Litani-elva. Her hadde man bare en mindre styrke utstasjonert, mellom 1000 og 1500 soldater om gangen. Patruljeringen av sikkerhetssonen var det stort sett SLA som stod for, selv om den libanesiske regjeringen protesterte mot dette. Okkupasjonen av området førte til en varig lavintensivitets-konflikt med [[Hizbollah]], en militant organisasjon som ble opprettet i 1982 som følge av den israelske invasjonen. Konflikten var en langvarig stillstand; Hizbollah hadde ikke mulighet eller ressurser til å kaste ut okkupantene, og Israel hadde ikke viljen til å gå til krig mot dem som støttet den libanesiske organisasjonen. Etter hvert fikk Hizbollah tak i raketter som kunne nå over sikkerhetssonen og inn i Israel, noe som førte til at Israel satte igang [[Operasjon Accountability]] i [[1993]] og [[Operasjon Grapes of Wrath]] i [[1996]]. Begge operasjonene hadde et umiddelbart utfall med at situasjonen roet seg for en stund, men freden varte ikke lenge. Israel gav til slutt sonen tilbake til [[Libanon]] i [[2000]] under ledelse av statsminister [[Ehud Barak]] som en del av en større plan for fredsavtaler med Syria og Libanon.<ref>http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/lebwith.html</ref> Denne planen mislyktes, og man endte opp med en spent situasjon som til slutt kulminerte med [[Libanon-krigen 2006|krigsutbruddet]] i [[2006]]. Denne krigen endte med at Hizbollah trakk seg fra områdene sør for Litani-elva og etableringen av en [[FN]]-kontrollert buffersone i Sør-Libanon.