Redigerer Levende lys (avsnitt)

===Religiøs bruk===
====Buddhismen====
[[Fil:CandlesInBuddhistTemple.JPG|thumb|Lys formet som [[lotus]]blomster i et buddhisttempel i Kina. ''(Foto: Noé Lecocq)'']]
Lys er ofte en del av buddhistiske tempelritualer, og blir gjerne brukt sammen med [[røkelse]] og [[blomst]]er.

Høytider kan markeres med levende lys, for eksempel ved å bære dem rundt et tempel. I ''[[vassa]]'', regntiden der munker trekker seg tilbake til tempelet for å hvile og meditere, blir det ofte brukt store lys av de troende. I forbindelse med dette holder de et opptog med digre vokslys i [[Thailand]]. ''Phiti hae prasat peung'' (พิธีแห่ปราสาทผึ้ง) i [[Ubon Ratchatani]] er det mest kjente.

Lys kan også bli brukt som hjelpemiddel under [[meditasjon]].

====Hinduismen====
[[Fil:Ganges ceremony candles.jpg|thumb|left|Hinduer setter ut lys i [[Ganges]].]]
Hjemme hos religiøse hinduer er det vanlig å tenne en [[oljelampe]] i [[husalter]]et om morgenen som brenner hele dagen. [[Hinduistiske høytider]] ble ofte feiret med utallige levende lys som man for eksempel kan sende av gårde på en hellig [[elv]] eller fylle rom eller tempel med. Den viktigste lysfesten er [[dipavali]], da man tenner oljelamper over hele India.

I [[Sør-India]] er det også vanlig å tenne en lampe hver gang man begynner med noe nytt og ønsker en god begynnelse.

====Jødedommen====
I [[jødedommen]] tenner man lys av tre hovedgrunner: Symbolsk markering av [[Gud]]s nærhet, markering av ''skille'' og markering av ''minne''.

'''[[Ner tamíd]]:'''
I [[Tempelet i Jerusalem]] brant alltid [[menorá]]en, eller den sjuarmede lysestaken. Denne var uttrykk for [[Gud]]s nærhet og skulle alltid brenne. I synagoger har man også et slikt «evig lys», eller «[[ner tamíd]]». Dette lyset, som er et minne om den sjuarmede lysestaken i Tempelet, er oftest rødt og har tradisjonelt vært et levende lys. I dag brukes normalt [[elektrisk lys]] i stedet.

[[Fil:Hanukkah 18th century.jpg|thumb|Lys brenner i den [[åttearmede lysestake]]n under [[hanukká]].]] 
[[Fil:StGall-p1030835.jpg|thumb|Det er vanlig å tenne levende lys i katolske kirker.]]
''' Minnet om lysunderet:'''
De åtte dagane i [[hanukká]] tenner man minst ett nytt lys hver dag. Disse lysene er hellige, og man skal ikke bruke lyset deres til å gjøre vanlig arbeid.

''' Skillet mellom hverdag og helg; et minne om budene:'''
I [[jødedommen]] tenner man to levende lys før solnedgang på [[fredag]]skvelden for å markere begynnelsen av hver [[Sabbat (jødisk)|sabbat]] og høytid. Dette markerer, i tillegg til ''skillet'' mellom arbeid og helg, minnet om høytidene som jøder er pålagte å holde og huske.

'''Skillet mellom helg og hverdag: '''
En stund etter solnedgang på [[lørdag]]kveld og etter høytider tenner man et lys som hoveddelen av [[habdalá]]seremonien som markerer skillet mellom helg og hverdag og begynnelsen på den nye [[uke]]n. Om en høytidsdag begynner på [[lørdag]]kveld sier en [[habdalá]] for skillet mellom helg med fullt arbeidsforbud og helg med delvis arbeidsforbud.

'''Minnet om døde:'''
I [[sjibá]] (sørgeuken) etter dødsfall i familien brenner en et minnelys. På hver årsdag for nære slektninger — også kalt [[jahrzeit]] eller [[nahalá]], tenner en et lys for å minnes den døde. Dette er en opphavlig [[askenasiske jødar|askenasisk]] skikk som har spredt seg til [[sefardiske jøder|sefardiske]] og [[mizrahiske jøder|mizrahiske]] jøder.

====Kristendommen====
I [[kristendommen]], særlig [[den katolske kirka|katolisismen]], tenner en gjerne lys i samband med [[bønn]]er, som når en ber for [[sjel]]en til en avdød. Det er vanlig å ha levende lys brennende under [[gudstjeneste]]n.

I [[advent]]stiden tenner mange [[adventskrans|adventslys]] hver søndag, ett lys for hver adventssøndag fram til julaften. [[Luciadagen]] blir også markert i [[Sverige]] og [[Norge]] med levende lys, gjerne i en krans i håret til jenta som opptrer som [[den hellige Lucia]]. Det er også vanlig å bruke kalenderlys med nummer som en brenner vekk hver dag mens en venter på [[jul]]aften.