Redigerer Leo Alexander (avsnitt)

====Legeprosessen og Nürnberg-kodeksen====
{{se også|Legeprosessen}}
Han reiste tilbake til Tyskland i 1946 for å medvirke ved Legeprosessen der han var et hovedvitne.<ref name="Shevell" /><ref name=":2" /> Aktoratets [[Telford Taylor]] og James McHaney baserte i stor grad saken på ekspertvitnene Alexander og den amerikanske legen Andrew C. Ivy.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/lover-retningslinjer/nurnbergkodeksen/|tittel=Nürnbergkodeksen|besøksdato=2022-10-03|etternavn=Publisert: 05.05.2009|språk=no|verk=Forskningsetikk}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Leo Alexander's Blueprint of the Nuremberg Code|publikasjon=Pediatric Neurology|doi=10.1016/j.pediatrneurol.2021.10.015|url=https://www.pedneur.com/article/S0887-8994(21)00242-3/abstract|dato=2022-01-01|fornavn=Pedro|etternavn=Weisleder|språk=English|bind=126|sider=120–124|issn=0887-8994|pmid=34844134|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name=":11">Alexander, L. (1976). Ethics of human experimentation. ''Psychiatric Journal of the University of Ottawa''. 1(1-2), 40–46.</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.tannlegetidende.no/journal/2010/4/dntt-373694/Integritet_i_klinisk_forskning|tittel=Integritet i klinisk forskning {{!}} Den norske tannlegeforenings Tidende|besøksdato=2022-10-03|forfattere=Nils Jacobsen|dato=2010|språk=no|verk=www.tannlegetidende.no|sitat=Eksperimentene på fanger under naziregimet førte til den såkalte Nürnbergkodeksen i 1947, der grunnleggende prinsipper for medisinsk forskning på mennesker ble slått fast. Viktige punkter var frivillighet og informert samtykke for deltakerne, en fordelaktig nytte-risiko-analyse og rett til å trekke seg uten følger.|doi=10.56373/2010-4-11}}</ref> Ved forarbeidet til rettssaken var Alexander den eneste medisiner som arbeidet med saken på full tid. Ivy, som ikke hadde noen spesiell kjennskap til forholdene i Tyskland, ble trukket inn mot slutten av prosessen.<ref name=":14">{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg Doctors' Trial in Historical Context|publikasjon=Bulletin of the History of Medicine|url=https://www.jstor.org/stable/44445196|dato=1999|fornavn=Michael R.|etternavn=Marrus|serie=1|bind=73|sider=106–123|issn=0007-5140|besøksdato=2025-09-23}}</ref> Alexander opptrådte som ekspertvitne blant annet 20. desember 1946 og viste for retten arr og varige men overlevende hadde fått etter eksperimenter. Alexander hadde på forhånd undersøkte skadene nøye og tatt detaljerte notater. Alexander briefet aktoratet om hva som ville bli presentert.<ref>Priemel, K. C., & Stiller, A. (red.). (2012). ''Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography'' (Vol. 16). Berghahn Books.</ref> De tiltalte var Alexanders tidligere kollegaer fra hans tid i Tyskland.<ref name="Schmidt" /> Alexander forsøkte å få gjennomført en ny legeprosess med [[Otmar Freiherr von Verschuer]] som tiltalt.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050248072|tittel=Legen før og nå|forfatter=Ofstad, Jarle|forlag=Arneberg|utgivelsesår=2014|isbn=9788282200721|utgivelsessted=Oslo|side=383}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brain research on Nazi “euthanasia” victims: Legal conflicts surrounding Scientology’s instrumentalization of the Kaiser Wilhelm Society’s history against the Max Planck Society|publikasjon=Journal of the History of the Neurosciences|doi=10.1080/0964704X.2021.2019553|url=https://doi.org/10.1080/0964704X.2021.2019553|dato=2023-04-03|fornavn=Florian|etternavn=Schmaltz|serie=2|bind=32|sider=240–264|issn=0964-704X|pmid=35133934|besøksdato=2025-09-23}}</ref> 
[[File:Dr. Andrew C. Ivy, witness in the Doctors' Trial.jpg|thumb|Andrew C. Ivy vitnet under legeprosessen. Han arbeidet blant annet som viserektor ved [[University of Illinois]] med ansvar for medisinsk og farmasøytiske studier.]]
Ivey og Alexander medvirket som ledd i Legeprosessen til utforming av «Nürnberg-kodeksen» (engelsk: ''Nuremberg Code; tysk: Nürnberger Kodex'') for [[medisinsk etikk]] i forbindelse med forskning. Dommer [[Harold Sebring]] inkluderte disse 10 prinsippene i sin avsluttende kommentar.<ref name=":10" /><ref name=":0" /><ref name=":11" /><ref name=":12" /> Det har i ettertid vært uklart om Nürnberg-kodeksen skulle tilskrives Alexander, dommerne eller Andrew Ivy. Alexander formulerte tidlige utkast av Nürnberg-koden i notater til [[Telford Taylor]] underveis i rettsprosessen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Origins of Informed Consent: The International Scientific Commission on Medical War Crimes, and the Nuremberg Code|publikasjon=Bulletin of the History of Medicine|url=https://www.jstor.org/stable/44445555|dato=2001|fornavn=PAUL|etternavn=WEINDLING|serie=1|bind=75|sider=37–71|issn=0007-5140|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reality and revisionism: new evidence for Andrew C Ivy's claim to authorship of the Nuremberg Code|publikasjon=Journal of the Royal Society of Medicine|doi=10.1177/0141076814523948|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0141076814523948|dato=2014|fornavn=Allan|etternavn=Gaw|serie=4|språk=en|bind=107|sider=138–143|issn=0141-0768|pmc=PMC4109334|pmid=24566934|besøksdato=2022-10-2}}</ref> 

Trolig voksten koden frem av rettssaken der Alexander, Ivy og Sebring alle bidro. To dager før Legeprosessen ga Alexander et notat til Taylor med tittelen ''Ethical and Non-Ethical Experimentation on Human Beings'' (etisk og ikke-etisk eksperimentering på mennesker) der Alexander stillte opp tre etisk, juridiske og vitenskapelige krav til eksperimenter med mennesker. I april 1947 leverte Alexander et nytt notat med seks spesifikke betingelser for akseptable forsøk på mennesker.<ref name=":6" /><ref name=":7" /><ref name="Schmidt" /><ref name=":8" /><ref name=":9" /><ref name=":13" /> 

Dommerne brukte en god del av ordlyden i Ivys og Alexanders formuleringer, og tilføyde samtidig tydelig krav om forsøksdeltakernes informerte samtykke og deres rett til å trekke seg. Informert samtykke innebærer blant annet at deltakeren skal ha intellektuell evne til å forstå hva forsøket går ut på. Dommerne formulerte punkt 9 (rett til å trekke seg) som en rett og ikke bare som en retningslinje. Nürnberg-koden var juridiske nyskapinger innenfor pasientrettigheter. Ivy og Alexander hadde lagt til grunn at [[medisinsk etikk]] (basert på [[den hippokratiske ed]]) for lege-pasient-forhold kunne utvides til å omfatte medisinsk forskning.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Fifty Years Later: The Significance of the Nuremberg Code|publikasjon=New England Journal of Medicine|doi=10.1056/NEJM199711133372006|url=https://doi.org/10.1056/NEJM199711133372006|dato=1997-11-13|fornavn=Evelyne|etternavn=Shuster|serie=20|bind=337|sider=1436–1440|issn=0028-4793|pmid=9358142|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg Code: Hippocratic ethics and human rights|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(05)60641-1|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(05)60641-1/abstract|dato=1998-03-28|fornavn=Evelyne|etternavn=Shuster|serie=9107|språk=English|bind=351|sider=974–977|issn=0140-6736|pmid=9734958|besøksdato=2022-10-02|sitat=Both Alexander and Ivy relied exclusively on the Hippocratic Oath and ethics to condemn the Nazi medical experiments. I have already concluded that “[t]he key contribution of Nuremberg was to merge both Hippocratic ethics and the protection of human rights into a single code”. Here, I explore why this merger was ignored by Alexander and Ivy themselves, and has been resisted by physician-researchers to this day.}}</ref><ref name="Schmidt" /><ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Nürnbergkodeksen|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.22.0395|url=https://tidsskriftet.no/2022/07/tidligere-i-tidsskriftet/nurnbergkodeksen|dato=2022-07-27|fornavn=Julie|etternavn=Didriksen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-10-03}}</ref><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-01/id389605/|tittel=God forskning – bedre helse  God forskning – bedre helse — Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, som involverer mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven) NOU 2005: 1|besøksdato=2022-10-03|dato=2005-01-11|fornavn=|etternavn=|språk=no|side=51|verk=048001-020003|forlag=Helse- og omsorgsdepartementet}}</ref> 

Den hippokratiske ed omhandler legens relasjon til pasienten og omhandler ikke medisinsk forskning og eksperimenter med mennesker. Alexander og Ivy mente at prinsippene de skisserte var i samsvar med etablert praksis. Alexanders vitnemål var blant annet basert på standarder som gjaldt i Tyskland før krigen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Nazi Doctors and the Nuremberg Code: Human Rights in Human Experimentation|etternavn=Annas|fornavn=George J. og Michael A. Grodin|utgiver=Oxford University Press|år=1995}}</ref> 

Ifølge professor i rettsvitenskap [[Asbjørn Kjønstad]] ville de tiltalte ha blitt dømt etter norsk strafferett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-1983-08-02|tittel=Krav om samtykke fra forsøksperson/pasient ved medisinsk forskning 1|besøksdato=2022-10-03|forfattere=Kjønstad, Asbjørn|dato=1. oktober 1983|språk=no|verk=Lov og Rett|doi=10.18261/issn1504-3061-1983-08-02}}</ref>