Redigerer Lennart Meri (avsnitt)

=== Valg og forhold til andre statsmakter ===
[[Fil:Regierungskrise Estland 1992.jpg|miniatyr|Meri på vei ut fra parlamentsbygningen i januar 1992, da overgangsregjeringen ikke fikk støtte for sin krisepolitikk. Meri sluttet senere krefter med de unge og radikale reformatorene i estisk politikk. {{Byline|Jens-Olaf Walter}}]]

Høsten 1992 skulle Estland avholde både [[presidentvalget i Estland 1992|president]]- og [[parlamentsvalget i Estland 1992|parlamentsvalg]]. I juli 1992 ble Meri nominert som presidentkandidat av de fem høyrepartiene i valgalliansen «[[Isamaa]]» («Fedreland»), som ønsket gjennomgripende reformer i økonomien og forvaltningen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tänasest on meeskonna nimi ‘Isamaa’|avis=Päevaleht|dato=1992-07-02|side=2|språk=et|url=https://dea.digar.ee/article/paevaleht/1992/07/02/14.3|url-tilgang=åpen}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tänkbar president|avis=Dagens Nyheter|dato=1992-08-20|side=11|språk=sv}}</ref> De reformivrige [[Det sosialdemokratiske partiet (Estland)|sosialdemokratene]] stilte også seg bak Meri.<ref name="Holte 1992">{{Kilde artikkel|tittel=Estland i økonomisk krise velger president|etternavn=Holte|fornavn=Elisabeth|avis=Aftenposten|utgave=morgen|dato=1992-09-17|side=8}}</ref>

Meris hovedmotstander var [[Arnold Rüütel]], tidligere formann i presidiet i Det øverste sovjet, som var fungerende president i overgangsperioden. Både Rüütel og Meri ble anklaget for å ha hatt forbindelser til [[KGB]], men en uavhengig granskning fant ikke beviser mot noen av dem.<ref name="Holte 1992"/><ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Rimehaug|fornavn=Erling|dato=1992-09-19|tittel=KGBs skygger hviler over estisk valg|avis=Vårt Land|side=9}}</ref> Rüütel fikk flest stemmer i første valgomgang, men fordi det var en tredje kandidat, [[Rein Taagepera]], fikk ikke Rüütel rent flertall. Taagepera unngikk å drive valgkamp mot Meri.<ref name="Taagepera">{{Kilde artikkel|etternavn=Taagepera|fornavn=Rein|år=1993|tittel=Running for President of Estonia: A Political Scientist in Politics|publikasjon=PS: Political Science & Politics|bind=26|nummer=2|side=302–304|språk=en|issn=1049-0965|doi=10.2307/419848}}</ref>

Den andre valgomgangen ble holdt i det nyvalgte parlamentet, [[Riigikogu]], der de som ønsket et oppgjør med sovjettiden var i klart overtall. Lennart Meri vant med to tredjedeler av stemmene, og høyrepartiene og sosialdemokratene dannet regjering med 32 år gamle [[Mart Laar]] som statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trang start for Estlands demokrati|avis=Morgenbladet|dato=1992-10-08|side=21|etternavn=Røsjø|fornavn=Bjarne|byrå=NTB}}</ref>

Estlands grunnlov av 1992 foreskrev en svak presidentmakt. Likevel viste Lennart Meri en vilje til å påvirke den nasjonale politikken. Han nektet å sanksjonere mange parlamentsvedtak som han mente var grunnlovsstridige, og Riigikogu måtte enten avvente domstolsprøving eller endre vedtakene i tråd med presidentens ønsker. Ved ett tilfelle prøvde han også å blande seg inn i statsministerens rett til å sammensette sin egen regjering.<ref name="Toomla">{{Kilde bok|etternavn=Toomla|fornavn=Rein|år=2013|artikkel=The Presidency in the Republic of Estonia|side=167–190|redaktør=Hloušek, Vít|tittel=Presidents above Parties? Presidents in Central and Eastern Europe, Their Formal Competencies and Informal Power|utgivelsessted=Brno|utgiver=International Institute of Political Science (IIPS) ved Masaryk-universitetet|isbn=978-80-210-6687-8|språk=en}}</ref><ref name="Raun">{{Kilde artikkel|etternavn=Raun|fornavn=Toivo U.|år=2001|tittel=Estonia in the 1990s|publikasjon=Journal of Baltic Studies|bind=32|nummer=1|side=19–43|språk=en|issn=0162-9778|doi=10.1080/01629770000000221}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|etternavn=Taagepera|fornavn=Rein|år=1994|tittel=Estonia’s constitutional assembly, 1991–1992|publikasjon=Journal of Baltic Studies|bind=25|nummer=3|side=231|språk=en|issn=0162-9778|doi=10.1080/01629779400000141}}</ref>

Ved sin egenmektighet og påståtte arroganse støtte Meri en del parlamentarikere fra seg. De partiene som stod bak ham, mistet flertallet ved [[parlamentsvalget i Estland 1995|parlamentsvalget i 1995]]. Da presidentvalget i 1996 skulle holdes i Riigikogu, var utfallet uvisst.<ref name="Woehrel"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ingen favoritt i Estlands presidentvalg|avis=Aftenposten|utgave=morgen|etternavn=Holte|fornavn=Elisabeth|dato=1996-08-24|side=7}}</ref> Hverken Meri eller utfordreren Rüütel klarte å få de påkrevde to tredjedeler av stemmene i Riigikogu, så valget gikk videre til et større [[valgmann]]skollegium, hvor det var tilstrekkelig med et [[simpelt flertall]]. Flere kandidater ble foreslått. Meri ble gjenvalgt til «svak og høflig applaus».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Meri valgt for fem nye år|avis=Aftenposten|utgave=morgen|etternavn=Holte|fornavn=Elisabeth|dato=1996-09-21|side=7}}</ref> Han ble langt mer populær i sin siste presidentperiode.<ref name="Mihelson">{{Kilde www|url=https://news.postimees.ee/4419957/who-is-our-best-loved-president|tittel=Who is our best-loved president?|etternavn=Mihelson|fornavn=Helen|avis=Postimees|dato=2018-02-23|besøksdato=2024-07-22|språk=en|url-tilgang=åpen|sitat=(…) Lennart Meri towers head and shoulders above the competition: he was the president of choice for 64.5 percent of people questioned.}}</ref>