Redigerer Lee Myung-bak (avsnitt)

=== Økonomisk politikk ===
Hans [[makroøkonomi]]ske politikk ble gjerne kalt ''Mbnomics'', sammensatt av [[initial]]ene i Myung-bak og ''economics'', «økonomi».<ref name="crisis" /> Hovedmålene for denne økonomiske politikken, inspirert av [[laissez-faire]],<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lee Seung-ook; Kim Sook-jin; Wainwright, Joel|utgivelsesår=2010|tittel=Mad cow militancy: Neoliberal hegemony and social resistance in South Korea|publikasjon=Political Geography|side=1–11|språk=engelsk}}</ref> var identiske med «747-planen», og hadde skattelettelser, [[privatisering]], effektivisering av offentlig sektor og deregulering som sine fremste virkemidler.<ref name="bulldoseren" /><ref name="derails" /> Politikken søkte således å videreføre eksportorientert industrialisering som middel for velstandsvekst i Sør-Korea. Lees politikk ble kritisert for å favorisere landets familieeide industrikonglomerater, ''[[chaebol]]ene'', på bekostning av småbedrifter.<ref name="surprise" /><ref name="chaeboler" /> Kritikerne pekte også på at politikken ikke reduserte arbeidsledigheten eller inntektsforskjellene i landet.<ref name="mbnomics" /><ref name="labormarket" /> ''[[The Wall Street Journal]]'' mente i 2008 at Lees privatisering av 41 av mer enn 300 statseide selskaper var det viktigste tiltaket for å sikre den sørkoreanske økonomiens konkurransedyktighet.<ref name="mojo" />

For å løse deler av boligmangelen i landet, bygde staten 311&nbsp;000 nye leiligheter mellom 2009 og 2010.<ref name="leiligheter" /> Gjennomføringen av en del andre planlagte tiltak ble imidlertid forsinket av [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]] på slutten av 2000-tallet, som landets økonomi kom seg relativt velberget ut av.<ref name="britannica" /><ref name="derails" /> Under finanskrisen tok Lee initiativ til trilaterale møter mellom Sør-Korea, Japan og Kina for å koordinere innsatsen. Staten utstedte også hjelpepakker til finanssektoren.<ref name="firstwoman" /> Økonomien stabiliserte seg i 2009, og begynte igjen å vokse i 2010.<ref name="britannica" /> Tidlig i 2011 protesterte en del mot planlagte skattelettelser til de mest velstående, stigende bolig- og matvarepriser samt mislykkede forsøk på å slå sammen eller privatisere statseide banker.<ref name="boligpriser" /><ref name="matvarepriser" /> Samme år skrinla regjeringen planene om skattelettelser til de mest velstående.<ref name="skrinlagt" /> I løpet av året vokste BNP med 3,6&nbsp;%.<ref name="firstwoman" />

Regjeringen ønsket å skape vekst i den sørkoreanske våpenindustrien. Regjeringen hadde en målsetting om 4 milliarder dollar i årlige eksportinntekter fra våpenindustrien innen 2020, og at Sør-Korea skulle bli verdens syvende største våpeneksportør.<ref name="våpen" />

Lee sørget for å gjenoppta forhandlingene med USA om en frihandelsavtale, og tok utgangspunkt i den omdiskuterte avtalen fra 2007. Fra amerikansk hold ble det satt spørsmålstegn ved kjøtteksporten og konsekvenser for bilindustrien. I Sør-Korea var spesielt bondeorganisasjonene kritiske. Avtalen ble undertegnet tidlig i 2011, og trådte i kraft den 15. mars 2012. Avtalen ble spådd å gi økonomisk vekst og tilbakegang i de to landene fra ulike instanser, og var derfor kontroversiell. Den 15. oktober 2009 ble også en frihandelsavtale med [[Den europeiske union]] undertegnet, og denne trådte i kraft den 1. juli 2011.<ref name="takeseffect" />

Lee lanserte en visjon om «grønn vekst», altså en kombinasjon av økonomisk vekst og reduserte [[klimagass]]utslipp.<ref name="sketch" /> Mye av Lees oppmerksomhet var rettet mot landets vannveier. Et prosjekt knyttet til de fire største elvene, [[Hanelva (Korea)|Han]], [[Nakdongelva|Nakdong]], [[Geumelva|Geum]] og [[Yeongsanelva|Yeongsan]], hadde en samlet kostnad på rundt 17,3 milliarder dollar. Prosjektet skulle sørge for å bedre flomsikkerhet og drikkevannskvalitet, i tillegg til å beskytte sårbare [[økosystem]]er, og ble fullført i oktober 2011. Lee foreslo også en 540 kilometer lang kanal, kjent som Den store koreanske vannveien, mellom Seoul og [[Busan]], og pekte på potensielle positive ringvirkninger. Motstanden i befolkningen var allikevel stor. Allerede i 2008 varslet Lee at han ville skrinlegge prosjektet, hvis opinionen var imot.<ref name="kanal" /><ref name="grandcanal" />