Redigerer Larve (avsnitt)

==Økologi hos larver==
[[Fil:Larve d'éphémère.JPG|thumb|right|[[Døgnfluer|Døgnfluelarvene]] kan leve i flere år og er det eneste livsstadiet som tar til seg næring.]]

===Næring===
Larver klekkes vanligvis fra små [[egg]], der mengden plomme ikke tillater fosteret å utvikle voksne strukturer. I stedet utvikles egne strukturer som setter det uferdige individet i stand til å ta til seg næring, slik at det kan forsette å utvikle seg. Særlig hos [[planteetere|planteetende]] insekter er larvene ofte en spisemaskin med lite andre organer enn kjever og tarm. Hos enkelte insekter, slik som [[sangsikader]] utgjør larvestadiet nesten hele livssyklusen, hos [[døgnfluer]] er de voksne dyrene ikke en gang i stand til å ta til seg næring.<ref>{{cite journal|last1=Dieterich|first1=M.|last2=Anderson|first2=N.H.|title=Life cycles and food habits of mayflies and stoneflies from temporary streams in western Oregon|journal=Freshwater Biology|date=august 1995|volume=34|issue=1|pages=47–60|doi=10.1111/j.1365-2427.1995.tb00422.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2427.1995.tb00422.x/abstract}}</ref>

Hos enkelte jomfrufødende [[gallmygg]] er det voksne stadiet helt undertrykket og reproduksjon finner sted på larve- eller [[puppe]]stadiet, og larvene livnærer seg ved en form for [[livmorkanibalisme]]. Denne arten formerer seg ved [[partenogenese]]. Eggene klekkes inne i morens kroppe allerede mens hun selv er en larve. I stedet for å leve av plomme lever de av morens vev. Når larvene blir store nok, spiser de moren levende innefra og bryter ut gjennom skinnet hennes. På dette stadier er de allerede selv verter for neste generasjon.<ref>Wyatt I.J. (1967): Pupal paedogenesis in the Cecidomyiidae (Diptera 3: a reclassification of the Heteropezini.
''Transactions of the Royal Entomological Society of London'' no 119: side 71–98.</ref>

Mange primære larver har derimot svært kort larvetid, og mange av dem lever av plummemassen fra egget, slik som hos en del grupper pigghuder.<ref>{{cite journal|last1=Strathman|first1=R.R.|title=Larval Feeding in Echinoderms|journal=Integrative and Comparative Biology|date=1975|volume=15|issue=3|pages=717–730|doi=10.1093/icb/15.3.717|url=http://icb.oxfordjournals.org/content/15/3/717.short}}</ref> Planula-larven hos alle nesledyr bortsett fra [[sjøanemoner]] mangler munn og tarm og kan ikke ta til seg næring i det hele tatt.<ref>{{cite journal |author=Nakanishi, Nagayasu; Yuan, David; Jacobs, David K.; Hartenstein, Volker |title=Early development, pattern, and reorganization of the planula nervous system in ''Aurelia'' (Cnidaria, Scyphozoa) |journal=Development Genes and Evolution |volume=218 |issue=10 | pages=511–524 |doi=10.1007/s00427-008-0239-7 |year=2008}}</ref>

===Ukjønnet formering hos larver===
Selv om bare voksne dyr per definisjon kan [[kjønnet formering|formere seg seksuelt]], har enkelte parasittiske og fastsittende dyregrupper utviklet evnen til å formere seg gjennom [[aseksuell formering]] på larvestadiet.<ref>{{cite journal|last1=Bosch|first1=Isidro|last2=Rivkin|first2=Richard B.|last3=Alexander|first3=Stephen P.|title=Asexual reproduction by oceanic planktotrophic echinoderm larvae|journal=Nature|date=12. januar 1989|volume=337|issue=6203|pages=169–170|doi=10.1038/337169a0|url=http://www.nature.com/nature/journal/v337/n6203/abs/337169a0.html}}</ref> Flere grupper av [[sekkdyr]] og [[kråkeboller]] formerer seg ved at larvene [[knoppskyting|knoppskyter]].<ref>{{cite journal|last1=Caspers|first1=H.|title=ANTARCTIC RESEARCH SERIES. Vol. 13. PATRICIA KOTT: Antarctic Ascidiacea. Monographic account of the known species based on specimens collected under U.S. government auspices, 1947–1965. 239 pp. Washington: American Geophysical Union of The National Academy of Sciences – National Research Council, Publ. No. 1725, 1969. $ 14.00|journal=Internationale Revue der gesamten Hydrobiologie und Hydrographie|date=1969|volume=54|issue=5|pages=799–799|doi=10.1002/iroh.19690540509}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Chan|first1=Kit Yu Karen|last2=Grünbaum|first2=Daniel|last3=Arnberg|first3=Maj|last4=Thorndyke|first4=Michael|last5=Dupont|first5=Sam T.|title=Ocean acidification induces budding in larval sea urchins|journal=Marine Biology|date=9. november 2012|volume=160|issue=8|pages=2129–2135|doi=10.1007/s00227-012-2103-6|url=http://www.gu.se/english/research/publication?publicationId=167966|accessdate=2015-06-13|archivedate=2015-06-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150614223623/http://www.gu.se/english/research/publication?publicationId=167966}}</ref> Larvestadier hos flere [[bendelormer]] danner [[cyste]]r i [[mellomvert]]en, som så sprekker og frigjør store mengder kimer til nye bendelormer. Hos [[revens dvergbendelorm]] og enkelte [[digene ikter]] kan selve cystene knoppskyte og spre seg hos verten.<ref name=parasitesway/><ref>{{Kilde www|forfatter=Bonadio, C.|tittel=''Echinococcus multilocularis''|url=http://animaldiversity.org/accounts/Echinococcus_multilocularis/#76d2446b8af4a42cc7d2022df8d20b8a|verk=Animal Diversity Web|utgiver=University of Michigan, Museum of Zoology|dato=2003-01-20|besøksdato=2015-06-13}}</ref>

[[Stormaneter]] og [[hydrozoer]] har en dobbel livssyklus der generasjonene veksler mellom et faststittende [[polypp (zoologi)|polyppstadie]] og et frittsvømmende [[maneter|medusestadie]]. Medusene er det voksne stadiet og reproduserer seksuelt, men [[planula]]-larven vokser ikke opp til en ny meduse. Hos stormanetene fester den seg seg til bunnen og vokse opp til en [[strobila]] som så deler seg opp i en serie meduser, mens den hos hydrozoene vokser den opp til en forgreinet [[koloni (zoologi)|koloni]], som så produserer nye meduser aseksuelt.<ref name=IZ>{{cite book |author= Barnes, Robert D. |year=1982 |title= Invertebrate Zoology |publisher= Holt-Saunders International |location= Philadelphia |pages= 122–139|isbn= 0-03-056747-5}}</ref> Hos øvrige [[nesledyr]] er meduse-stadiet helt undertrykt, og koloniene formerer seg kjønnet.