Redigerer Landsorganisasjonen i Norge (avsnitt)

== Historie ==
Gjennom [[den industrielle revolusjon]] på 1800-tallet ble det skapt en helt ny samfunnsklasse – [[arbeiderklasse]]n. Disse hadde i begynnelsen få eller ingen [[rettighet]]er, og etter hvert ble behovet for organisering sterkere.Samtidig ga den nye [[industri]]en større muligheter for effektiv organisering av arbeiderne, enn tidligere tiders arbeidsplasser. Arbeiderne er samlet på et relativt lite geografisk område, det er enkelt å identifisere de felles ønskene, og de hadde gode aksjonsmuligheter. På en moderne fabrikk kan en [[streik]] i bare en liten del av arbeidsstokken stanse hele produksjonen.

[[Thranebevegelsen]] regnes som Norges første arbeiderbevegelse.

I 1870-årene så de første forløperne til [[fagforening]]ene slik vi{{hvem}} kjenner dem i dag, dagens lys.

=== LO stiftes ===
[[Fil:Sel, Gubrandsdalen 1910.jpg|thumb|[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]]-markering i [[Gudbrandsdalen]], 1910.]]
LO ble stiftet den 1. april 1899 under navnet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, og hadde ved starten {{formatnum:1500}} medlemmer, men medlemstallet økte raskt etter unionsoppløsningen i 1905. Allerede i 1900 begynte også [[arbeidsgiver]]ne å organisere seg, i det daværende Norsk Arbeidsgiverforening, senere [[Næringslivets Hovedorganisasjon]] (NHO).

Den første landsomfattende arbeidskonflikt i Norge skjedde i 1907. Den første landsomfattende [[tariffavtale]] kom på plass samme år med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1919 vedtok Stortinget åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn.

=== 1920-årene ===
I 1919 hadde LO {{formatnum:144000}} medlemmer, to år senere, i 1921, gikk {{formatnum:150000}} fagorganiserte ut i streik som en reaksjon på arbeidsgivernes krav om kraftig lønnsnedslag. 1920-årene brakte flere arbeidskonflikter, og ga dertil mange nederlag. På denne tiden var det også en rekke splittelser i arbeiderbevegelsen, mellom [[kommunisme]], [[sosialisme]], og påtrykket fra det nye [[Sovjetunionen]]. Fagbevegelsen ble samlet sett svekket. Først i 1930-årene økte medlemstallet i LO igjen.

=== 1930-årene ===
I 1930 hadde LO {{formatnum:140000}} medlemmer, mens ved inngangen til krigen i 1940, {{formatnum:357000}} medlemmer. Dette tiåret ble preget av at LO og arbeiderbevegelsen ble anerkjent som en politisk kraft og gjennom oppslutning i valg fikk Arbeiderpartiet en solid parlamentarisk basis. Årtiet startet riktignok med Norges største arbeidskonflikt i 1931, da [[lockout]] rammet {{formatnum:90000}} arbeidstakere i fem måneder.

Men allerede fire år senere i 1935 ble den første [[hovedavtale]]n mellom LO og arbeidsgiverne opprettet. Arbeiderpartiet dannet regjering med to statsråder fra LO i 1935. Allerede før krigen, hvilket i internasjonal sammenheng må sees på som svært tidlig, ble alderstrygd og ledighetstrygd innført i Norge.

=== LO i illegalitet ===
Under krigen ble LO, – etter riktignok først en langvarig utholdenhet frem til 1941, – nazifisert. Henrettelsen av [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] i forbindelse med «[[Melkestreiken]]» i september 1941 markerte nazistenes overtakelse av LO. En illegal struktur ble imidlertid opprettholdt og fagforeninger organiserte illegale [[Faglig utvalg (FU)|faglige utvalg]]. ''[[Fri Fagbevegelse (tidsskrift)|Fri Fagbevegelse]]'' var LOs illegale avis.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Terje Halvorsen]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1745-lo-kjempet-mot-nazifisering.html «LO kjempet mot nazifisering»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

I alt mistet {{formatnum:2600}} LO-medlemmer livet under krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lo.no/hvem-vi-er/kort-om-lo/|tittel=Kort om LO|besøksdato=2023-04-16|språk=no|verk=Landsorganisasjonen i Norge}}</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Etterkrigstidens markante vekst i LOs medlemstall og organisasjonens tette bånd til [[Arbeiderpartiet]] gjorde LO til en viktig politisk pådriver for å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene for sine medlemmer. Særlig markerer den første [[arbeidsmiljøloven]] i 1977 en viktig milepæl for den organiserte arbeiderbevegelsen. Men også [[ferieloven]] av 1964, prinsippet om [[dagpenger]] under sykdom, [[likelønn]] og [[avtalefestet pensjon]] er viktige markeringer som ofte fremheves av LO.
Etterkrigstiden var også preget av maktkamp og splittelse i LO. Arbeiderpartiet og [[Norges kommunistiske parti]] (NKP) hadde ulike holdninger til [[den kalde krigen]]. Under LO-leder [[Konrad Nordahl]] var Ap og NKP i 1945 i forhandlinger om å danne et felles parti. Rett etter krigen var NKP populære på grunn av sitt motstandsarbeid mot [[nazisme]]n, og vant flere viktige posisjoner i LO. Forholdet mellom [[Sovjetunionen]] og [[Vesten]] gjorde imidlertid at flere i Arbeiderpartiet var skeptiske til kommunistene, og forsøkte å hindre dem i å få posisjoner i LO på grunn av dette. Dette førte til konflikter og diskusjoner innad i LO. I 1948 holdt [[Einar Gerhardsen]] den berømte [[Kråkerøy-talen]], der han advarte mot «den indre fienden» i LO, altså kommunistene. Dette førte til økt splittelse i fagbevegelsen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Inger Bjørnhaug]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1859-maktkamp-i-fagbevegelsen.html «Maktkamp i fagbevegelsen»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>