Redigerer Lærdal (avsnitt)

== Historie ==
Hele dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden (4000 f.Kr.). Stedvis er dalen brukt helt siden tidlig steinalder. I Lærdalsfjella finner vi de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge.
[[File:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426011-165 (cropped).jpg|thumb|Seltun i Lærdal avbildet i ''[[Nordiska taflor]]'']]
Lærdal har gjennom alle tider vært hovedferdselsåre mellom øst og vest i [[Sør-Norge]]. Fra de tidligste tider gikk ferdselen langs tråkk, mens den første organiserte veien trolig tjodgata over Filefjell fra middelalderen, og deretter den offentlige postruta som kom over [[Filefjell]] og gjennom Lærdal i 1647. I 1790-årene ble [[Kongevegen over Filefjell]] bygget over Filefjell og i årene som fulgte gjennom Lærdal, og i 1840-årene ble den opprustet til [[Den Bergenske Hovedvei]] som også tok nye traseer noen steder. I 1870-årene, sammen med innførselen av dynamitt, kom nye traseer, denne gang ble det sprengt vei langs [[Lærdalselva|Lærdalselvi]] flere steder. Derfor går det minst fem generasjoner veianlegg gjennom Lærdal i dag. Mange titalls kilometer av disse veiene er fremdeles intakt. Flere strekninger ble i [[2009]] fredet av [[Riksantikvaren]].

Innerste del av Sognefjorden ligger midt i Sør-Norge, omtrent midtveis mellom kystlinja og svenskegrensen. Sjøveien var å foretrekke som ferdselsvei, og transport til indre deler av Østlandet gikk gjerne fra de innerste fjordbotnene. Lærdal hadde her en gunstig beliggenhet som var forutsetning for stedets funksjon som markedsplass og trafikknutepunkt, og her skiftet trafikken fra sjø til land eller omvendt. Representantene fra Bergen by til Eidsvoll reiste våren 1814 med skyssbåt til Lærdalsøyri og derfra videre med hest og kjerre over fjellet. Dette var raskeste vei.

Fra middelalderen vokste strandsitterstaden nederst i dalføret (dagens [[Lærdalsøyri]]) fram som en naturlig markedsplass, som trolig tok over etter vikingenes [[Lusakaupang]] på [[Kaupanger]] i [[Sogndal]] kommune. Kystbønder kom med sild og fisk og byttet varer med fjellbøndene fra Valdres og Hallingdal. Denne [[Lærdalsmarknaden]] er første gang nevnt så tidlig som i 1596, og virket også som en kulturbegivenhet med dans og et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken. Lærdalsmarknaden som en kulturell begivenhet ble gjennopptatt i 1982, og blir igjen arrangert årlig. Med unntak av en periode på rundt 100 år har Lærdalsmarknaden blitt arrangert hvert år siden marknadens opphav i middelalderen. 

På 1800-tallet vokste Lærdalsøyri så kraftig at regjeringen hadde byplaner klare i 1841. Byplanene ble avvist i Stortinget, blant annet fordi man ville vente på en liberalisering av handelslovgivningen. Ny søknad kom i 1850-årene, men ble lagt til side. 

Da formannskapslovene trådte i kraft 1. januar 1838 ble Lærdal etablert som en kommune som favnet om Lærdal, [[Borgund (Sogn og Fjordane)|Borgund]] og [[Årdal]], samme utstrekning som Lærdal prestegjeld. I 1860 ble Årdal skilt ut som egen kommune, og fire år senere ble også Borgund egen kommune. 1. januar 1964 ble Borgund gjenforent med Lærdal, samtidig som deler av sjøbygda Strendene som tilhørte Årdal, ble tilbakeført under Lærdal. I 1992 ble [[Frønningen]] skilt fra Leikanger og lagt til Lærdal.

I januar 2014 ble Lærdalsøyri (sentrum av Lærdal) rammet av en [[Brannen i Lærdal 2014|storbrann]]. Flere av husene i de verneverdige områdene gikk tapt i brannen, blant annet [[Synneva Eris hus]], som hadde status som fredet. Totalt ble 42 hus totalskadet i brannen, men ingen menneskeliv gikk tapt.