Redigerer Kythira (avsnitt)

=== Middelalderen ===
Kythira er ikke nevnt i skriftlige kilder for århundrene etter at øya ble kristnet. Den bysantinske innflytelsen ble svekket på slutten av 600-tallet og øyavar  antagelig både utsatt for [[Slavere|slaviske]] stammer som herjet det greske fastlandet og [[Arabere|arabiske]] [[pirat]]er på jakt etter slaver. Arkeologiske spor antyder at øya ble bortimot forlatt rundt [[700]] e.Kr.

Da [[Theodore av Kythira|Theodore]], senere helgenforklart, ledet en ny bosetning etter den bysantinske gjenerobringen av [[Kreta]] i [[962]], fant øya okkupert av vandrende gruppere av jegere. Han etablerte et stort [[kloster]] ved Paliokora hvor en by vokste opp rundt kirkestedet, hovedsakelig bosatt fra [[Lakonia]].

Da Det bysantinske rike ble ødelagt og oppdelt av erobrerne fra [[det fjerde korstog]], tok [[republikken Venezia]] sin andel, tre åttendedeler av de greske øyene, og Kythira var en av dem. Venezia etablerte en kystpatrulje ved Kythira og [[Antikythera]] for å beskytte handelsruten mot sjørøvere. Etter at Det bysantinske rike gjenetablerte seg selv og bysantinerne gjenerobret sine tapte områder, var Kythira en av de øyene som Venezia klarte å beholde.<ref>Braudel, Fernand (1949): ''La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II'', i engelsk oversettelse av Reynolds, bind II, s. 877</ref>

Den [[Det osmanske rike|osmanske]] piraten [[Aruj]] (død 1518), kalt «Barbarossa» av italienerne, angrep, plyndret og ødela byen Paliokora, en hendelse som øybeboerne fortsatt snakker om og blitt en del av folkeminnet. Et antall klostre er bygd oppe i fjellene for å kunne stå imot angrep fra pirater.