Redigerer Kyrill av Alexandria (avsnitt)

=== Konflikt med Nestorius ===
Kyrillos sto sentral i en annen betydelig konflikt, denne gangen mellom to kristne retninger, den i Alexandria, ledet av Kyrillos, og den i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], som angikk teologiske emner som refleksjon, fromhet og preken. Mens teologene i Alexandria framhevet de [[allegori]]ske tolkningene av Bibelen som fremmet en [[kristologi]] som fremmet foreningen mellom det menneskelige og det guddommelige, holdt teologene i Antiokia fast på en mer bokstavtro tolkning og  en kristologi som framhevet skillet mellom det menneskelige og det guddommelige i personen [[Jesus Kristus]].<ref>Cross, F.L., red. (2005): «Adoptianism», ''The Oxford Dictionary of the Christian Church''. New York: Oxford University Press.</ref> [[Nestorius]], før han ble patriark av Konstantinopel, hadde vært munk i Antiokia og således preget av den teologiske skole i Antiokia.<ref>Cross, F.L., red. (2005): «Nestorius», ''The Oxford Dictionary of the Christian Church''. New York: Oxford University Press.</ref>

Denne langvarige konflikten bredte seg ut ved [[første konsil i Konstantinopel]] i 381 hvor dets tredje kanonisk lov ((gresk: κανών, ''kanon'', «regel, standard») bestemte at Konstantinopel skulle ha forrang over de eldre bispedømmene Alexandria og Antiokia. Striden mellom de to sistnevnte omfattet da også Konstantinopel. Konflikten ble løftet fram da Nestorius i 428 ble gjort til erkebiskop av Konstantinopel.<ref>Davis, Leo Donald (1983): ''The First Seven Ecumenical Councils (325-787): Their History and Theology, Collegeville'' (Min.): The Liturgical Press, ISBN 0-8146-5616-1, s. 136-148.</ref>

Kyrillos fikk en mulighet til å gjenopprette Alexandrias forrang over både Antiokia og Konstantinopel da en prest fra Antiokia som var i Konstantinopel på Nestorius’ ordre holdt en preken mot å kalle [[Jomfru Maria|Maria fra Nasaret]] for «mor av Gud». Da betegnelsen «mor av Gud» lenge hadde vært knyttet til Maria, klagde lekfolk i Konstantinopel på presten. Framfor å fornekte presten tok Nestorius ham i forsvar ved å argumentere for at Maria verken var en «mor av menneske» eller «mor av Gud» da disse refererte til Kristus’ to naturer; isteden var Maria «mor av Kristus». Kristus var, i henhold til Nestorius, forbindelsen av guddommen med hans «tempel» (som Nestorius kalte hans menneskelige natur). Kontroversen synes å ha vært sentrert rundt spørsmålet om Krisus’ lidelser. Kyrillos fastholdt at Guds sønn eller det gudommelige Ord, virkelig hadde lidelser «i legemet».<ref>Weinandy, Thomas Gerard; Keating, Daniel A. (2003): ''The theology of St. Cyril of Alexandria: a critical appreciation''; New York: T&T Clark Ltd, s. 49.</ref> Imidlertid hevdet Nestorius at Guds sønn var i det hele tatt ute av stand til lidelse, selv i hans forening i legemet.<ref>Nestorius: [https://web.archive.org/web/20110607065600/https://www.monachos.net/content/patristics/patristictexts/34-patrtexts/189-nestorius-to-cyril2 ''Second Epistle to Cyril'']. Arkivert fra [http://www.monachos.net/content/patristics/patristictexts/34-patrtexts/189-nestorius-to-cyril2 originalen] den 7. juni 2011.</ref> [[Eusebius av Dorylaion]] gikk så langt som å anklage Nestorius for [[adoptianisme]], det kontroversielle teologisk standpunkt innenfor [[kristologi]]en at [[Jesus|Kristus]] fra begynnelsen av kun var et menneske som ble «adoptert» som [[Gud]]s sønn ved [[dåp]]en.<ref>[http://www.lcms.org/ca/www/cyclopedia/02/display.asp?t1=a&word=ADOPTIONISM «Adoptionism»], ''Christian Cyclopedia''</ref> Ved denne tiden hadde nyheten om kontroversen nådd fram til Alexandria. Ved påsken 429 skrev Kyrillos et brev til de egyptiske munkene for å advare dem mot Nestorius’ oppfatninger. En kopi av dette brevet nådde fram til Konstantinopel hvor Nestorius holdt en preken mot det. Det utløste en rekke brev mellom Kyrillos og Nestorius som gradvis mer grelle i tonen. Til sist sammenkalte keiser [[Theodosius II]] til [[konsilet i Efesos]] i 431 for å få løst striden. Konsilet kom sammen før Nestorius’ tilhengere fra Antiokia og Syria hadde mulighet til å nå fram, og han nektet derfor å møte da han ble tilkalt. Som forventet beordret konsilet for hans avsettelse og forvisning for kjetteri.

Da [[Johannes av Antiokia]], patriark av Antiokia, og andre som støttet Nestorius, til sist nådde fram til Efesos, ble de rasende over å høre at Nestorius allerede var blitt fordømt. De samlet seg til sitt eget kirkemøte hvor Kyrillos ble fordømt for kjetteri og avsatt. Begge sider appellerte til keiseren.  Theodosius II beordret for Kyrillos’ arrest, men han klarte å slippe unna og kom seg tilbake til Egypt. Derfra fikk han bestukket keiserens hoff og sendte en mobb, ledet av eremitten Dalmatius, til å omringe keiserens palass og skrike ut fornærmelser. Til sist ga keiseren etter og forviste Nestorius til [[Kharga]]oasen (Hibis) ute i ørkenen i sørlige Egypt.<ref>Gibbon, Edward: ''Decline and Fall of the Roman Empire'', 47.</ref> Nestorius fikk senere reise tilbake til sitt kloster i Antiokia, og levde til minst 450, men datoen for hans død er ikke kjent.<ref>Louth, Andrew (2010): 'John Chrysostom to Theodoret of Cyrrhus', i Young, Frances; Ayres, Lewis; Young, Andrew, red.: ''The Cambridge History of Early Christian Literature'', s. 348</ref>

Kyrillos døde en gang rundt 444, og ble erstattet av sin personlige sekretær [[Dioskoros I av Alexandria]], som fortsatte striden. Den varte i flere tiår, fra det andre konsilet i Efesos i 449 til [[konsilet i Khalkedon]] i 451, og videre.