Redigerer Kvinnefronten (avsnitt)

==== Venstredreining ====
Våren 1975 gjennomførte AKP en større endring av sin politiske kurs generelt, manifestert i det interne dokumentet «Teser om høyreavviket». Tesene kritiserte også partimedlemmers arbeid i Kvinnefronten. Det ble sagt at frontens plattform og uttalelser ikke var tydelig på hvem som var fiender og venner og manglet en klar holdning til [[Imperialisme|imperialismen]] og sosialimperialismen (et kodeord for Sovjetunionens utenrikspolitikk). Fronten var blitt småborgerlig og dominert av intellektuelle og manglet evne til å trekke med seg arbeiderkvinner.<ref>Rønning (205), side 208.</ref><ref>Harsvik (2019), side 45 ff.</ref>

Allerede høsten 1974 hadde denne kritikken begynt å slå inn i Kvinnefronten, og i desember hadde to av medlemmene i landsarbeidsutvalget meldt seg ut på grunn av uenigheter om plattformen og påstått maktkamp i ledelsen.<ref>Rønning (2005), side 207–208.</ref> I 1975 ble det ytterligere stridigheter knyttet til Internasjonale spørsmål. I Oslo og Akershus førte dette til splittelse og flere hundre utmeldinger. I oktober tok noen av disse initiativ til dannelse av organisasjonen [[Brød og roser]].<ref>Rønning (2005), side 210–211.</ref>

I februar 1976 fastslo Kvinnefrontens landsmøte at monopolkapitalen og det imperialistiske verdenssystemet hindret kvinnenes frigjøring og at det derfor var nødvendig å reise kampen mot USA og Sovjet. Som oppsummering av forrige periode vedtok landsmøtet at prioriteringen av saker knyttet til arbeidsliv, abort og daghjem i stor grad hadde vært riktig, men at arbeidet mot «raseringa av kvinnearbeidsplassene og de politiske oppsigelsene» hadde kommet for seint i gang. Man burde også i større grad gått i spissen «for å reise støtten til kvinner som slåss for frigjøring i andre land».<ref>Rønning (2005), side 213.</ref><ref>''[https://pdf-arkivet.no/kvinnefronten/om_kvinnefronten_1976.pdf Om Kvinnefronten. Plattform, vedtekter og andre vedtak fra Kvinnefrontens 3. landsmøte 7. og 8. februar 1976]'', utgitt av Kvinnefronten i Norge</ref> Dette var i samsvar med den reviderte linja til AKP. Forholdet mellom kvinnefrigjøring og [[antiimperialisme]] var imidlertid ikke noe reint AKP-påfunn; det var også et element i en resolusjon fra FNs kvinneårskonferanse I [[Mexico]] sommeren 1975.<ref>Harsvik (2019), side 59.</ref>

Demonstrasjonene på [[Den internasjonale kvinnedagen|kvinnedagen 8. mars]] viste utviklinga i forholdet mellom kvinneorganisasjonene. Fra det første toget i 1972 var det uenighet om organisasjonsformen. Kvinnefronten og Norsk Kvinnesaksforening (som var med fra 1973) ønsket et opplegg med forhåndsgodkjente hovedparoler, mens Nyfeministene ikke ville ha noen slags binding. På den andre siden var Kvinnefrontens forslag til paroler etter hvert så stramme og i henhold til AKPs linje at de andre organisasjonene ikke kunne godta dem. Fra 1975 ble det i flere år derfor i Oslo og enkelte andre steder arrangert to separate 8. mars-tog, ett dominert av Kvinnefronten og ett av Nyfeministene og andre kvinneorganisasjoner.<ref>Lønnå (1996), side 240 f.</ref>