Redigerer
Kvinnebevegelsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Rett til arbeid og utdanning=== ====Lik lønn for likt arbeid==== Fra og med [[den industrielle revolusjonen]] var en stor del av folket, både kvinner, menn og barn, gått ut i betalt arbeid. Det var selvsagt at kvinner skulle ha mindre betalt enn menn. Fordi mannen alltid var hovedforsørger og skulle brødfø både kone og barn var lønningene kunstig høye for menn. Kvinner fikk mindre betalt fordi lønnen de tok med hjem ikke trengte å bære like mye ansvar som mannens. Sosiologisk sett var denne godtatte institusjonelle underbetalingen av kvinner et åpenbart hinder for likestilling Påvirket av kvinnestemmer, blant andre [[Clara Zetkin]], gikk [[den andre internasjonalen]] inn for at menn og kvinner skulle få lik lønn for likt arbeid. Siden fikk arbeiderbevegelsen en egen kvinnebevegelse, noe de fleste [[:Kategori:sosialistparti|sosialistpartier]] har hatt siden. ====Rett til utdanning==== [[Fil:Women Engaged in Research Work NGM-v31-p327.jpg|thumb|[[Nonne]]r ved [[mikroskop]]ene. [[Kloster]] var lenge eneste stedet kvinner kunne få utdanning.]] [[Utdanning]] hadde lenge vært skevt fordelt, slik at gutter fikk mer og bedre utdanning enn jenter. Mange skoler tok ikke inn jenter, og det var mange fag, for eksempel [[naturvitskap]]ene, en mente de ikke trengte eller kunne lære. De fleste jenter var utestengte fra [[universitet]]ene. I [[USA]] ble den første kvinnelige [[lege]]n utdannet i 1850, og den første kvinnen tok [[doktorgrad]] i 1877.{{Trenger referanse}} Norge fikk sin første kvinnelige universitetsstudent, [[Cecilie Thoresen]], i 1882.{{Trenger referanse}} ====Rett til arbeid==== [[Fil:Munitions Manufacturing NGM-v31-p322.jpg|thumb|Mens kvinnearbeid var verdsatt i krisetider, som her under [[den første verdenskrigen]], ble de lett undervurderte og tilsidesatte i arbeidslivet.]] I nedgangstider kunne kvinner oppleve å bli utestengte fra arbeidsmarkedet, enten uformelt eller ved hjelp av lover. Men også i tider der de kunne få jobber hadde kvinner større problemer enn menn med å arbeide, ettersom de i tillegg hadde i oppgave å passe barn og hus. Kamp for [[barnehage]]plasser til alle som ønsket det, rett til betalt [[fødselspenger|fødselspermisjon]] uten å miste stillingen sin, og forbud mot [[kjønnsdiskrimingering]] ved ansettelser er lover som har kommet til etter påtrykk fra kvinnebevegelsen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Nøyaktighet
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon