Redigerer Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså (avsnitt)

== Kvernsteinsdriften ==
Mange forhold rundt kvernsteinproduksjonen i bruddene i Saksenvika og på Setså er usikre, men at omfanget må ha vært svært omfattende holdes som sikkert. Produksjonen fremstår som profesjonell og meget mektige aktører i samfunnet var involvert som eiere. Disse kan ha vært både stormenn og senere også kirken.{{Sfn|Helberg|2010|s=117–118}}

=== Uttak og verktøy ===
[[Fil:Millstone quarry and finished millstones at Hestgarden by Saksenvik.jpg|mini|Kvernberget i Hestgarden med tydelige sirkulære fordypninger etter at kvernsteinsemnene er tatt ut. Her ser en merker etter de små kilemerkene i periferien av fordypningene som ble benyttet for å løsne emnet fra berget. Emnene er tatt ut så nært inntil hverandre at en skulle unngå at hver eneste stein trenger en hel grop rundt.]]

I Saksenvika har kvernsteinen blitt hugd ut ved at det ble hugget en rundt grop rundt kvernsteinemnet.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}} Den ene veggen i denne gropen eller kanalen blir sidekanten til kvernsteinen. Etter uttak av mange kvernsteiner blir det stående igjen mange slike runde groper i berget. Disse blir så hugget helt vekk for å gjøre bergoverflaten klar til uttak av nye kvernemner.{{Sfn|Løland|2018|s=22–24}} Teknikken med å hugge en kanal rundt emnet som skal tas ut er ikke spesiell for uttak av kvernstein, men har vært benyttet rundt om i hele verden i mange tusen år for å ta ut steinemner.{{Sfn|Løland|2018|s=22–24}} 

Ett og ett kvernsteinemne ble løsnet ved at det ble hugget inn kiler for å løsne det fra berget. Videre bearbeiding kunne dermed skje på stedet eller nede på gårdene. Denne arbeidsprosessen har fordelen med at det blir mindre avfall enn om det var tatt ut store flak fra berget. Denne måten å ta ut emner på gir tydelige runde spor og merker etter meisler i berget, som i dag er tydelige for besøkende. Noen steder står det også igjen hele kvernsteiner, det er store avfallshauger, samt hele og knuste emner til kvernstein som ligger igjen. De emnene som tilsynelatende er brukbare og ligger igjen er enten av en kvalitet som gjør dem uegnet til bruk som kvernsteiner eller har skader.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}}

På Setså var arbeidsprosessen forskjellig fra Saksenvika. Her ble store blokker ble løsnet fra berget og deretter bearbeidet. Ved at store blokker ble tatt ut for deretter å hugge ut kvernsteiner, ble avfallsmengden her mye større. En tror at årsaken til forskjellige teknikker på de to stedene har sammenheng med at fallet på lagene (foliasjon) i berget er ulik. Fallet er mot steinhuggeren i Saksenvika, mens skrår vekk fra huggeren på Setså. En annen mulighet er at bruddene var aktive i forskjellige tidsepoker.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}}

=== Driftstid ===
Funnkontekst og tolkning av gårdsnavn taler for at bruddene er fra vikingtiden eller før. Historikere antar at gårdene der bruddene lå tilhørte høvdingegodsene som eksisterte i [[Hålogaland]] i jernalderen. [[Karbondatering]] (C-14 metoden) antyder at bruddet i Saksenvika var i drift i årene 900–1190. Arkeologer mener at driften sannsynligvis startet på 800-tallet.{{Sfn|Helberg|2010|s=113–115}}

Eierskapet i middelalderen blir mer kompliserte, ved at kongemakt, kirke, adelskap og storbønder står som eiere. At kvernsteinsbruddet i Setså er nevnt i Aslak Bolts jordebok og at kirken hadde eiendomsinteresser, betyr at virksomheten hadde betydelig størrelse. Det viser også at bruddet må ha vært i drift på 1400-tallet. I Bolts jordebok var gårdene ved bruddene på Setså oppført med svært høy landskyld, noe som tilskrives virksomhetens store verdi.{{Sfn|Helberg|2010|s=113–115}} 

Siden Saksenvik ikke er nevnt i Aslak Bolts jordebok, tyder det på at driften stoppet da [[Svartedauden|svartedøden]] kom. Driftstiden i Saksenvik blir etter disse vurderingene omtrent 500 år.{{Sfn|Helberg|2010|s=113–115}}

=== Produksjonsmengde ===
Arkeologene har prøvd å anslå omtrent hvor mange kvernstein som kan ha vært tatt ut i Saksenvik og på Setså, noe som har vært forsøkt estimert ved to metoder. For det første kan en forsøke å anslå volumet av alt berg som har vært tatt ut og dividere på volumet av én kvernstein. For Kalvgardens vedkommende blir antallet da 8000 steiner. Usikkerheten er stor fordi en hverken kan anslå det totale volumet berg som har vært fjernet særlig nøyaktig eller anslå volumet av avfallsmengden. En annen måte er å danne seg et inntrykk av hvor mange stein som kunne tas ut ved å se på sporene som er igjen i berget. Med denne metoden er antallet estimert til 7000 kvernstein. Ved å ta hensyn til volum av skredmateriale og andre usikkerheter, er antallet stein estimert til 5000. Antall stein per år er videre estimert til 10–12 enheter forutsatt en driftstid på 500 år. Ut fra kjennskap til produksjon i andre kvernsteinsbrudd, er det antatt at det var to til tre steinhuggere i arbeid på Kalvgarden.{{Sfn|Helberg|2010|s=115–116}}

Arkeologen Bjørn Hebba Helberg (1946–) anslår det totale produksjonsvoluemt for bruddene i Saksenvika og Setså til rundt {{nowrap|30 000}} kvernstein. Han understreker også samtidig at estimatet har store usikkerheter. Uansett mener han at antallet var så stort at det må betegnes som en industrivirksomhet.{{Sfn|Helberg|2010|s=116–117}}

=== Drift og produksjonsforhold ===
Kvernsteinsbruddene vitner om gode kunnskaper om berggrunnen, teknisk innsikt og god organisering av transport og distribusjon. Omfanget og profesjonaliteten rundt steinhuggingen må ha vært av en slik art at historikerne spør seg hvordan det kan ha vært organisert og styrt. I den første delen av produksjonstiden kan det tenkes at [[Slaveri|treller]] utførte arbeidet under ledelse av kyndige folk. Senere kan en se for seg at det enten kom spesialister utenfra eller, mest sannsynlig, at lokale håndverkere utførte arbeidet.{{Sfn|Helberg|2010|s=117–118}}

Noe som underbygger hypotesen om at lokale steinhugger stod bak er at det sannsynligvis ikke var nødvendig med mer enn noen få mann i arbeid ved hvert brudd. Siden det sannsynligvis ville være uhensiktsmessig å arbeide om vinteren, med kulde, is og snø, var det antageligvis et sesongbetont arbeid. Dermed kunne bygdene avse noen av sine menn i perioder når hverken gårdsarbeid eller fiske krevde alle tilgjengelige hender.{{Sfn|Helberg|2010|s=117–118}}

=== Mulige eksportveier for kvernsteien ===
Fra gamle historiske tekster har en opplysninger om transport av varer med skip langs Norskekysten. Disse kan også ha vært transportveier for kvernstein fra Saltdal. [[Sverres saga]] forteller om at kongen på vei ut Trondheimsfjorden passerer hele 50 handelsskip fra [[Vågan]] i Lofoten. Andre historiske tekster forteller om godt etablerte skipsruter rundt år 1000 og før den tid. En mulighet er at kvernsteinen på ferden ned langs kysten tjente som ballast i skipene. Senere ble de solgt og skipene seilte nordover med varer i retur som korn, keramikk og vin.{{Sfn|Helberg|2010|s=116–117}}

Kvernstein fra Saltdal i middelalderen er funnet mange steder rundt om i landet, blant annet i Oslo. Fra Oslo har en funnet flere kvernsteiner produsert i Saltdal enn fra Hyllestad.{{Sfn|Holberg|Dørum|2021|s=214–215}}