Redigerer Kvarstadbåtene (avsnitt)

=== Oppladning ===
I august 1941 ble en svensk forretningsmann anholdt av svenske militære etter en kort jakt som sluttet i sjøbadehuset (kallbadhuset) på [[Styrsö|Styrsö-Bratten]]. Han hadde pådratt seg medpassasjerers oppmerksomhet, da han hadde gjort notater om de fartøy som ble passert i Göteborgs havn under båtferden ut til skjærgården. Ved påfølgende forhør ble tyskeren Wilhelm Sick oppgitt som kontaktmann. Wilhelm Sick viste seg senere å være sjef for den avdeling hos [[Gestapo]] i [[Kiel]] som hadde ansvar for saker knyttet til Sverige.<ref name="Styrsö">Wulvaricht 2009, s. 50-53</ref>

For å forhindre et utbrudd av de norske fartøyene innen avgjørelsen i domstolene gav sjefen for den svenske marinen, [[admiral]] [[Fabian Tamm]], en hemmelig ordre den 28. september 1941. Denne innebar at de norske fartøyene skulle stoppes av svenske militære om de, på vei ut av havnen, ikke hadde [[Maritime uttrykk|lagt bi]] senest på høyde med marinebasen [[Nya Varvet]].<ref name="sid 193"/>

Den 17. mars 1942 dømte Högsta domstolen til Nortraships og de alliertes fordel. Kvarstaden ble hevet, hvilket innebar at de gjenværende norske fartøy fikk rett til å seile fra Göteborg.

==== Tyske forberedelser ====
For å holde oppsikt med de norske fartøyene i [[Göteborg havn]] leide to tyske [[Abwehr|Abwehr-agenter]] i januar 1942 en leilighet i niende etasje på Ingenjörsgatan 1.<ref name="Performance">Wulvaricht 2009, s. 54-73</ref> Abwehrs viktigste norske agent, [[Otto Robsahm]] var også i aktivitet og hadde hyppig kontakt med det norske miljøet i Göteborg, blant de svogeren Fred Fuglesang, som var norsk konsul og Nortraships representant i byen.<ref name=Svik34-38>''Svik og gråsoner'', side 34-38</ref>

Den 24. mars fikk den tyske marineledelsen, [[Kriegsmarine|Oberkommando der Kriegsmarine (OKM)]] i [[Berlin]], et forslag om en plan hvor en ubåt skulle ta seg til [[Vinga]], og derfra med spesialstyrker i gummibåter gå inn i Göteborgs havn, feste magnetiske miner på de norske fartøyenes skrog og senke dem ved kai, alternativt under seilasen mot Storbritannia. Forslaget ble etter diskusjon forkastet av marineledelsen som altfor risikofylt.<ref name="sid 197-198">Fontander 2006, s. 197-198</ref>

Tyske krigsskip og fly begynte en omfattende patruljering utenfor den svenske [[Territorialfarvann|tremilsgrensen]] og vaktkjeden i [[Kattegat]] hadde blitt kraftig utvidet etter Operation Rubble.<ref name="sid 194">Fontander 2006, s. 194</ref> Da overvåkingen av havnen tydet på avgang ble [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]] i Norge og Danmark satt i høyeste beredskap. Det samme ble den tyske 16. Vorpostenflotillie i [[Frederikshavn]], som mest bestod av ombygde og bevæpnede trålere som skulle kunne slå til allerede inne på svensk farvann med sine kanoner.
 
Fire patruljefartøy gikk også ut fra [[Hanstholm]] og [[Kristiansand]], samt tre tyske [[torpedobåt]]er, tre [[Motortorpedobåt|S-båter]] (Schnellboote) og tre ubåter var også i farvannet mellom Norge og Danmark ved utbruddsforsøket. Britisk etterretning anslo at tyskerne kunne sette inn rundt 40 overflatefartøy og 60 fly mot kvarstadbåtene.<ref>''Sjømann, lang vakt'', s. 401</ref>

<gallery class="center">
Konteramiral Fabian Tamm.jpg|På svensk side var øverstkommanderende for den svenske marinen, admiral Fabian Tamm, en sentral person ved kvarstadbåtenes utbrudd
Bundesarchiv Bild 101II-MN-1575-32A, Schulflottille im Einsatz, "Jenny-Panama".jpg|En tysk såkalt ''Vorpostenboot'', vanligvis trålere som ble utstyrt med kanon og maskingeværer, ble brukt for patruljering ved kysten {{byline|Bundesarchiv, Bild 101II-MN-1575-32A / Mendel}}
Vorpostenboot vokter D-S "Wuri" i Skagerrak (1942) (27479778312).jpg|Tysk ''Vorpostenboot'', DS «Wuri», i Skagerrak i 1942 {{byline|Fridolin Zint (1907–1985)}}
HMS Manligheten WW2.jpg|Panserskipet HMS «Manligheten» var en av de mange svenske marinefartøyene involvert i vakthold og beredskap grunnet kvarstadbåtene
Kvarstad02.jpg|Våpen beslaglagt av den svenske tollen om bord på de norske kvarstadbåtene «Dicto» og «Lionel».
Kvarstad01.jpg|Foto tatt av svensk toll som illustrerer hvordan våpen ble smuglet om bord på kvarstadbåtene.
</gallery>

==== Svenske forberedelser ====
Fra svensk side fantes Göteborgseskadern med panserskipet HMS «Manligheten» som flaggskip, 6. ubåtdivisjon med HMS «Ulven», HMS «Gripen» og HMS «Draken» og 3. ubåtdivisjon samt krysseren HMS «Fylgia».<ref name="Performance"/>
 
Den svenske marinen fikk den 21. mars ordre fra sjefen for marinen om å se til at kvarstadbåtene gikk direkte ut til havs, ikke ankret opp i svensk farvann og ikke returnerte til svensk farvann etter å ha forlatt det. Brudd mot instruksjonene skulle innebære at fartøyene skulle tvinges tilbake til Göteborg, om nødvendig med makt.<ref name="sid 197-198"/>

Jagerfly fra [[F 9 Säve]] og [[luftvern]] var også i høyeste beredskap mot mulig inntrengende tyske fly.

==== Britiske og norske forberedelser ====
Mot slutten av januar 1942 hadde den britiske regjeringen gitt George Binney, som ble adlet etter den vellykkede operasjon Rubble, tillatelse til å forberede avseiling. For å kunne bevæpne handelsfartøyene ordnet Binney med smugling av gamle [[Lewisgun]] maskingeværer fra første verdenskrig via det britiske konsulatet på Avenyn 1 i Göteborg. Maskingeværene kom fra våpenlager i Sverige som ble opprettet da Storbritannia sendte våpen beregnet for britiske frivillige under [[Vinterkrigen|den finske vinterkrigen]], men ettersom krigen ble avsluttet innen de kunne deles ut, hadde våpnene blitt værende igjen i Sverige.<ref name="sid 59">Wulvaricht 2009, s. 59</ref>

Våpendeler, ammunisjon og sprengstoff ble smuglet i reisevesker ned i kjelleren på konsulatet, og via diplomatpostsekker ble de siden fraktet i kassebil til fartøyene. Slik omgikk man både den svenske tollen og tyske spioner. Totalt ble 20 maskingevær og 20&nbsp;000 patroner fraktet om bord.<ref name="Performance"/> Metallrør som kunne lades med fyrverkeri ble også montert, beregnet på å anvendes for å imitere kanonild. Sprengstoffet ble plassert på ulike steder i fartøyene, med ledning til skipsførers lugar, så fartøyene raskt kunne senkes av egen besetning dersom de ble innhentet av tyske krigsskip.

På militæravdelingen ved den [[Norges ambassade i Stockholm|norske legasjonen i Stockholm]] hadde man opprettet lister over egnede personer som også kunne tjenestegjøre når de hadde nådd Storbritannia. Dette gjaldt særlig flyvere, men også personell for hæren og marinen. Listene ble anvendt ved uttak av «ekstramannskapet», som var en annen betegnelse for passasjerer. Blant besetningene var også et antall kvinner.<ref name="sid 194-195">Fontander 2006, s. 194-195</ref>

Fartøyene var også fullastet med viktige varer for alliert krigsindustri, maskindeler og kulelager. 471 personer var valgt ut som mannskap og ekstramannskap. De fleste var nordmenn, men det var også overlevende briter fra de jagerne som tidligere hadde blitt senket av tyskerne i [[slaget om Narvik]].<ref name="sid 194-195"/>

Etter dommen hadde kvarstadfartøyene tillatelse til å forlate Sverige, men været fortsatte å være kaldt og klart. Værmeldingen for den 30. mars 1942 varslet mildere vær med tåke og snøfall over [[Skagerrak]]. Binney og skipsførerne på de ti fartøyene besluttet seg da for å seile ut.