Redigerer Kultur (avsnitt)

== Kulturbegrepets historie ==
Kulturbegrepet er gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egen [[kulturhistorie]].

De første spor av menneskelig kulturell aktivitet er funnet som rester av [[rituale|rituelle]] handlinger ved den såkalte Pytonslangesteinen i [[Botswana]] i [[Afrika]] og er datert til for {{formatnum:70000}} år siden.

Den første definisjonen skriver seg primært fra [[Romerriket|romersk]] [[humanisme]]. Æren for å ha forandret betydningen av ''cultura'' fra den faktiske dyrkningen av jorda til dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftest [[retorikk|retorikeren]] [[Marcus Tullius Cicero]] som brukte uttrykket ''Cultura Animi'', det vil si «dyrkingen av sjelen». [[Romerne]] hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking av [[gud]]ene – et ord vi i dag kjenner som [[kultus]]. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i det [[gresk språk|greske]] ordet ''paideia'', som har et vidt spekter av betydninger fra allmenn [[dannelse]] til [[barneoppdragelse]]. Dette ordet finner en ofte hos [[filosof]]en [[Platon]].

Da [[renessansen]] kom, tok [[Humanisme|humanistene]] fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og [[natur]]. [[Rousseau]] definerte kultur som «utviklet natur». Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, og [[pedagogikk|pedagogen]] [[Comenius]] sammenlignet [[lærer]]ens rolle med [[gartner]]ens. Dette har siden blant annet kommet til uttrykk i begreper som «Kindergarten» eller [[barnehage]].

[[Johann Gottfried von Herder]] definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at alle [[nasjon]]er (altså [[folkegrupp]]er) besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet «folkekultur», som skulle komme til å stå sentralt i [[nasjonalromantikken]]. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken om [[nasjonalstat]]en på [[1700-tallet]].

Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra [[Tyskland]] og romantikken der. I [[Frankrike]] snakket man primært om [[sivilisasjon]], ikke om kultur. I Norge står også begrepet [[dannelse]] sentralt i denne sammenhengen. [[Victor Hugo]] skriver riktignok «Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av».

=== I dag ===
I dag snakkes det også om «helkultur» og «delkulturer». Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur, [[drikkekultur]], [[barnekultur]], folkekultur, idrettskultur, [[finkultur]] og så videre.

I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om «kulturproduksjon». På samme vis kan en skille mellom «å ha kultur» eller «å være kultur».