Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

=== Starten på en akademisk karriere ===
[[Fil:Kristian_Birkeland.jpg|mini|Birkeland rundt den tiden han ble utnevnt til professor i fysikk.]]

[[Fil:Kristian Birkeland photographed with a spy camera.jpg|mini|Birkeland fortografert utenfor universitetet med [[Carl Størmer]]s spionkamera. {{byline|Carl Størmer}}]]

[[Fil:The first x-ray photograph taken in Norway.jpg|mini|Det første røntgenbildet tatt i Norge. Birkeland demonstrerte bruken av røntgenstråler med å ta dette bildet av fysiologiprofessor [[Sophus Torup]]s hånd i 1896. {{byline|Kristian Birkeland}}]]

I januar 1893 ble Birkeland ansatt ved Det Kongelige Fredriks Universitet som [[stipendiat]]. Etter kort tid ble han tildelt et stipend for å studere i utlandet. Han var interessert i å studere de teoretiske sidene ved Maxwells ligninger, samt radiobølgeutbredelse. Først dro han til Paris og fikk en forskerstilling under fysikeren og matematikeren [[Henri Poincaré]] (1854–1912). Poincaré holdt han kontakt med helt til hans død i 1912.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 22–23.]]</ref> 

Birkeland var begeistret for Paris, og lærte seg snart fransk. Han leide en liten leilighet hvor vertinnen tok godt vare på ham. Hun klagde på at han arbeidet for mye og sov for lite. I et brev til sin venn [[Vilhelm Bjerknes]] (1862–1951) fortalte Birkeland at «jeg har vært i seng i fire dager uten å få sove etter et forferdelig fryseanfall på grunn av for mye arbeid».<ref name="EgBu23">[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 23.]]</ref> 

Senere tilbrakte han noen måneder i Genève, hvor han arbeidet sammen med fysikerne [[Edouard Sarasin]] (1843–1917) og [[Lucien de la Rive]] (1834–1924). Spesielt arbeidet han med elektriske utladninger under dette oppholdet. Disse fysikerne hadde han senere i livet både faglig og vennskapelig kontakt med. Birkeland og Sarasin utga sammen to vitenskapelige artikler.<ref name="EgBu23"/> Etter dette hadde han et kort studieopphold hos Hertz, som da var en berømt pioner innenfor radiobølgefysikk. Imidlertid døde Hertz kort tid etter at Birkeland kom til Bonn. Birkeland traff litt senere den tyske fysikeren [[Philipp von Lenard]] (1862–1947). Samarbeidet mellom dem førte til at Birkeland laget noe han kalte ''ferrum reductum'', som bestod av små jernbiter i parafinolje. Han oppdaget at jernbitene vibrerte i fase med påtrykte radiobølger og fullstendig absorberte deres energi. Birkeland var også et halvt år i Leipzig, hvor han var sammen med den norske matematikeren [[Sophus Lie]] (1842–1899), som var professor der.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 24.]]</ref> 

I 1894 og 1895, mens Birkeland studerte i utlandet, publiserte han ni vitenskapelige artikler. To av disse artiklene om elektromagnetisme fikk stor oppmerksomhet. Hans matematikkunnskaper hjemmefra var et viktig grunnlag, særlig for å løse Maxwells ligninger. Han var spesielt opptatt av hvordan elektromagnetiske bølger brer seg i ledere og i rommet. I 1895 fikk han publisert artikkelen «Solution génerale des Equations de Maxwell pour un milieu absorbent homogéne et isotrope», om løsning av Maxwells ligninger for homogene isotropiske medier. Denne løsningen viste at han på denne tiden var en av de få fysikere som behersket disse ligningene og fant løsningen på et viktig problem.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 28.]]</ref> Birkeland fant også et generelt uttrykk for den såkalte ''Poynting vector'', relatert til energioverføring.<ref name="EgBu10"/>

I løpet av de to og et halvt årene Birkeland var i utlandet, ble han kjent med noen av datidens mest betydningsfulle fysikere. Birkeland støttet senere i livet unge vitenskapsfolk som ville ha studieopphold i utlandet. Han mente også at det var viktig at unge kandidater arbeidet sammen med forskere i forskjellige grupper.<ref name="EgBu-TFSS25">[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 25.]]</ref> 

I oktober 1898 ble han utnevnt til professor i fysikk.<ref name=EgBu137>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 137.]]</ref><ref>[[#PB|Brekke: ''Nordlysets far'' side  14.]]</ref> Han var den yngste vitenskapelig ansatte ved Det naturvitenskapelige og matematiske fakultet ved Universitetet i Kristiania.<ref name="Jago1617">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  16 – 17.]]</ref> 

Universitetet i Kristiania var en svært konservativ institusjon på slutten av 1800-tallet. Blant annet hadde universitetet i 1880-årene støttet den svenske kongens rett til å utpeke regjering, uavhengig av hvilket politisk parti som vant valgene. Etter dette ble universitetet ansett som antidemokratisk og elitistisk, og Stortinget kuttet ned bevilgningene. Birkeland var sammen med rektoren [[W.C. Brøgger|Waldemar Brøgger]] (1851–1940) blant de professorer som ville reformere universitetet. Birkeland hadde etter sine tre år i utlandet forstått at undervisningen i naturvitenskap var provinsiell. Da Birkeland ble professor i fysikk, var det første gangen at universitetet hadde to professorer i dette faget samtidig. Birkelands energi og store arbeidskapasitet virket utmattende og irriterende på mange av hans kolleger. Mange av disse hadde forsonet seg med universitetets svake anseelse.<ref name="Jago6970">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  69–70.]]</ref> Birkeland var ukomfortabel med universitetets formelle strukturer, men hadde fortrolige venner blant sine kolleger, spesielt professorene Waldemar Brøgger og [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930).<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 134.]]</ref> 

Birkeland ble i begynnelsen kalt «gutteprofessoren» på grunn av sin unge alder og barnlige utseende. Hans forelesninger var populære og godt besøkt. Mellom ti og tyve fysikkstudenter ble uteksaminert hvert år i Birkelands tid som professor, noe som på denne tiden var et høyt antall. Han ble ansett som en god foreleser, og spesielt likte studentene demonstrasjonene hans. Fra 1903 til 1913 hadde han liten tid til forelesninger, og betalte selv for vikarer.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 132–133.]]</ref> 

Han spiste uregelmessig, og hans venner inviterte ham på middag, slik at han skulle få nok mat.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side71.]]</ref> Han arbeidet ofte på flere prosjekter samtidig, noe som fikk ham til å arbeide både dag og natt i perioder. Helsen sin brydde han seg lite om. Han hadde en kreativ forestillingsevne, og et sterkt instinkt for å syntetisere store mengder informasjon for å løse vitenskapelige eller tekniske oppgaver.<ref name="EgBu-TFSS25"/>

På mange måter fremstod han også som barnslig naiv. Han fikk økonomisk støtte fra Stortinget for sine forskningsprosjekter, noe som gjorde noen av hans akademiske kolleger misunnelige. Men for Birkeland var det vanskelig å holde på hemmeligheter, og selv de innerste tankene sine kunne han si høyt. Han publiserte også forskningsresultater før han hadde tenkt over konsekvensene. Ofte ble han spurt av journalister om kommentarer på dagsaktuell forskning og teknologi, og da kunne han aldri la være å uttale seg, selv om han da kom i sentrum for offentlige kontroverser. I det daglige var han uorganisert og fraværende, men til tross for dette hadde han mange venner og likte godt selskap med andre.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 131–132.]]</ref>