Redigerer Krisen i det tredje århundret (avsnitt)

== Sammenbrudd i det indre marked ==
Da krisen i det tredje århundret var i sin begynnelse, var det store indre handelsnettverket brutt sammen. Utstrakt sivil uro gjorde det ikke lenger trygt for handelsmenn å reise som de tidligere hadde gjort, og den finansielle krisen gjorde pengeutveksling vanskelig. Dette medførte gjennomgripende endringer som på mange måter foregrep den desentraliserte økonomi i framtidens middelalder.<ref name="Terpstra"> Terpstra, Taco T. (2011): [https://academiccommons.columbia.edu/download/fedora_content/download/ac:174249/CONTENT/Terpstra_columbia_0054D_10172.pdf ''Trade in the Roman Empire: A Study of the Institutional Framework''] (PDF), Columbia University. Kapittel diskuterer det indre arbeid av handelssamfunn over betydelige distanser, og med særlig fokus på den italienske nav for utenlandsk maritim aktivitet. Kapittel 4 og 5 diskuterer først den keiserlige kapital og deretter til romersk handelsmenn som bodde oversjøisk.</ref>

Selv de romerske byene endret karakter. De store, åpne byene i antikken ble gradvis erstattet av mindre byer med beskyttende murer som ble vanlige i [[middelalderen]]. Disse endringene var begrenset til 200-tallet, men skjedde langsomt over et lengre tidsrom.<ref>[http://www.firenze-oltrarno.net/english/arte/mura.php City Walls  Florence]; [http://nolli.uoregon.edu/wallsOfRome.html The Walls of Rome] {{Wayback|url=http://nolli.uoregon.edu/wallsOfRome.html |date=20190221014613 }}</ref> Den økonomiske tilbakegangen førte til at maktbalansen gikk østover i løpet av perioden, noe som blant annet ble markert av Diokletians valg å styre fra [[Nicomedia]] i [[Anatolia]] mens han plasserte sin nestkommanderende [[Maximianus]] med ansvar for den vestlige delen av riket i [[Milano]].<ref> Corcoran, Simon (2006): «Before Constantine» i: Lenski, Noel, red.: ''The Cambridge Companion to the Age of Constantine'', New York: Cambridge University Press, Hardcover ISBN 0-521-81838-9 Paperback ISBN 0-521-52157-2, s. 44–45.</ref> Det fikk innvirkningen på den senere utviklingen av riket med et rikere, mer stabilt østlig rike som overlevde mens vestriket brøt sammen på 400-tallet.<ref> Corcoran, Simon (2006): «Before Constantine» i: Lenski, Noel, red.: ''The Cambridge Companion to the Age of Constantine'', New York: Cambridge University Press,. Hardcover ISBN 0-521-81838-9 Paperback ISBN 0-521-52157-2, s. 44–45.</ref>

Store jordeiere kunne ikke lenger eksportere sine avlinger over store distanser, og gikk over til å produsere mat for eget utkomme og for lokal handel. Framfor å importere fabrikkerte varer fra rikets store urbane sentra, begynte de å framstille mange varer lokalt, således gikk over til en lokal økonomi. Jord ble utnyttet gjennom storgodsdrift (''latifundia'') med [[slave]]r som ineffektiv arbeidskraft. Da aggressiv krigføring ebbet ut, forsvant også tilgangen på forsyningen av slaver.<ref>Hay, Deny (1983): ''Middelalderens historie'', Oslo: Cappelen, kapittel 1: Arven fra Roma, s. 5</ref> Ettersom slavedriften som opprettholdt de rike gikk tilbake, var eierne tvunget til å leie jorda ut til ''coloni''. Disse var i teorien frie, men i virkeligheten bundet til den jorda de dyrket og kunne ikke gifte seg eller flytte uten herrenes godkjennelse. Det var fra slutten av 200-tallet f.Kr. liten praktisk forskjell mellom en ''coloni'' og en slave, og dette systemet foregrep middelalderens [[Føydalisme|føydale]] system med [[leilending]]er.<ref> Hay, Deny (1983): ''Middelalderens historie'', s. 6</ref>