Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

===Quadrirem===
[[Plinius den eldre]] berettet om at [[Aristoteles]] tilskrevet oppfinnelsen av quadriremen ([[Latin]]: ''quadriremis;'' [[Gresk]]: ''tetreres'') til [[Karthago]]. Selv om den eksakte datoen er ukjent, er det ansett for være sannsynlig at typen var utviklet først i siste halvdel av det fjerde århundret.

Første gang denne skipstypen var omtalt med deres utseendet var under beleiringen av Tyr i år 332 f.Kr av den makedoniske kongen [[Aleksander den store]]. I den turbulente perioden etter Aleksanders død (323 f.Kr) viste quadriremen seg meget populær: athenerne laget planer om å bygge 200 av disse skipene, og [[Antigonos I Monophthalmos|Antigonos]] som hadde dannet et kongedømme på [[Lilleasia]], hadde en flåte på 240 skip, hvorav 90 skip var «firere». [[Rhodos]] som hadde brutt ut og blitt et egne maritimt rike i den hellenistiske perioden, generelt hadde «fireren» som det største krigsskipet i den profesjonelle marinestyrke i det østlige Middelhavet. Under [[slaget ved Mylae]] i 36 f.Kr i den romerske borgerkrigen var [[Sextus Pompeius]]' flåte stort sett av quadriremer.

Det er kjent fra ulike referanser nedskrevet av romerne i ettertiden at den typiske quadriremen hadde to nivåer av rorere, og derfor var lavere enn quinqueremen, men som samtidig er av omtrent samme bredde (ca. 5,6 m). Deplasementet på skipstypen måtte ha vært på rundt seksti tonn med en kapasitet på ca. 75 marinesoldater i sin bæreevne. «Fireren» var klassifisert som et «stort skip» av romerne (''maioris formae''), men som et lett krigsskip sammenlignet med andre krigsskiper i den hellenistiske verden medregnet Egypt. Denne skipstypen var spesielt verdsatt for sin store hastighet og manøvrerbarhet, ideelt for kystnære operasjoner med grunn dypgang.