Redigerer
Krigskorset
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forholdet til andre utmerkelser == [[Fil:Otto Ruge.PNG|mini|Generalmajor [[Otto Ruge]] foreslo 22. april 1940 at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats]] Bortsett fra [[St. Olavs Orden]] ''med sverd'' for militær tjeneste, hadde Norge ved krigsutbruddet 9. april 1940 ingen utmerkelse for belønning av fremragende innsats i krig. I en situasjonen uten en egen norsk krigsdekorasjon ble det allerede under krigen i Norge våren 1940 følt et behov for norske krigsdekorasjoner, og Hærens Overkommando kom med forslag om statutter for et norsk krigskors.<ref name="Fleischer90">Carl Gustav Fleischer: ''Efterlatte papirer'', Tønsberg: Tønsbergs aktietrykkeris forlag, i kommisjon hos Thorleif Landberg, 1947, s. 90.</ref> Kommanderende general, generalmajor [[Otto Ruge]], foreslo 22. april 1940 for kongen at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats.<ref name="NMT3-2015">Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene», ''Norsk Militært Tidsskrift'', nr. 3, 2015, s. 22–29.</ref> Etter at kongen, regjeringen og forsvarsledelsen etablerte seg i [[Storbritannia]] ble dette arbeidet videreført. Forslag til utmerkelsens utseende ble utarbeidet i hærledelsen. Spørsmålet ble så behandlet av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslo innstiftelsen av både Krigskorset og [[Krigsmedaljen]].<ref name="Fleischer90"/> Krigskorset ble innstiftet ved [[kongelig resolusjon]] av 23. mai 1941, som belønning til den som i kamp eller liknende på en særlig fremragende måte utmerket seg ved personlig tapperhet, eller ved ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling. Utmerkelsen kunne tildeles både nordmenn og utenlandske borgere. Krigskorset belønnet eksepsjonell innsats som ble beordret av norske myndigheter og som var av betydning for den norske og allierte krigsinnsatsen. Nyheten om etableringen av Krigskorset og Krigsmedaljen fant også vegen til [[Illegale aviser|den illegale presse]] i det okkuperte Norge.<ref>Se [https://digitalt.uib.no/bitstream/1956.2/2666/25/1941.10.19.pdf ''Budstikken'']{{Død lenke}}, 19. oktober 1941, s. 1. Denne illegale avisen ble utgitt i [[Kragerø]].</ref> Etableringen av Krigskorset kan også ses på bakgrunn av at norske offiserer etter hvert ble hedret med andre lands ordener og dekorasjoner, og at det derfor ble ansett som ønskelig for norske myndigheter å kunne gjøre det samme, både med hensyn til dekorering av nordmenn og av allierte.<ref>Fleischer: ''Efterlatte papirer'', s. 106.</ref> Etter felttoget i Norge og seieren i Narvik ble eksempelvis generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] i juli 1940 tildelt det franske [[Croix de Guerre (Frankrike)|Croix de guerre med stjerne]], i november samme år sølvkors av den polske [[Ordenen Virtuti Militari]], for så å bli utnevnt til ridderkommandør av den britiske [[Order of the Bath|Badets orden]] i mai 1941.<ref>Fleischer: ''Efterlatte papirer'', s. 82–83 og 207–212.</ref> [[File:Salat3rader.jpg|mini|Båndstriper på uniformen til norsk krigsdeltager. I øverste rad ses fra venstre: Krigskorset med sverd, [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], [[Krigsmedaljen]], [[Deltagermedaljen]] med rosett, [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]] og [[Forsvarsmedaljen]]. Deretter kommer utenlandske utmerkelser og ferdighetsmerker.]] Opprinnelig kunne Krigskorset tildeles både militære og sivile. Militært personell ble tildelt Krigskorset med sverd, sivile uten. I 1941 ble også [[Krigsmedaljen]] innstiftet, også denne for både sivil og militær innsats. Krigsmedaljen skulle tildeles for tapperhet og ledelse, men med lavere krav enn for Krigskorset. I 1945 ble det bestemt at Krigsmedaljen også skulle tildeles dem som falt for Norges sak, det vil i praksis si personer som falt i strid, inkludert organisert motstandsinnsats.<ref name=" NMT3-2015"/> I 1942 ble det bestemt at [[St. Olavsmedaljen]] i krigstid også kunne utdeles til belønning for «personlig innsats for Norges sak», da [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]. Personell som på kongens fødselsdag i 1942 tjenestegjorde i Storbritannia ble tildelt en særskilt dekorasjon, [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Et av kriteriene for tildeling av Krigskorset var ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flygeavdeling i kamp. Dette ble vektlagt ved innstilling og er en årsak til at utmerkelsen i hovedsak ble gitt til offiserer, og ikke lavere befal og menige.<ref name=" NMT3-2015"/> En sjef kunne også tildeles Krigskorset på vegne av hele avdelingen. En av forskjellene mellom de to utmerkelsene ble da at Krigskorset var offiserens tapperhetsdekorasjon, mens Krigsmedaljen var de meniges.<ref name=" NMT3-2015"/> Retningslinjene for tildeling av utmerkelser var utformet slik at utmerkelsen en person ble tildelt avhang av militær grad, slik at ledelse på [[bataljon]]snivå tilsa dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren, på [[kompani]]nivå med Krigsmedaljen. Ved spesiell innsats og bragder kunne det komme på tale med utmerkelse på høyere nivå enn det den militære graden i utgangspunktet tilsa.<ref name=" NMT3-2015"/> Også for personell i handelsflåten gjorde et rangmoment seg gjeldende, slik at skipssjefer og maskinsjefer kom i betraktning for tildeling av Krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen.<ref name=" NMT3-2015"/> Retningslinjene for tildeling av Krigskorset ble i 1941 konkretisert slik at utmerkelsen skulle tildeles for krigsinnsats, da slik at ikke-uniformert, illegal innsats utenfor etablerte kommandolinjer falt utenfor. Dette gjaldt først også hjemmefrontinnsats, men det ble endret da hjemmestyrkene kom tettere under regjeringen i London og ble bedre organisert. [[Acting soldier]]s kom dermed i betraktning for utmerkelse på samme måte som ordinært militært personell. Dette var soldater som ble klarert av Forsvarets overkommando og [[Special Operations Executive]] for tjeneste i [[Kompani Linge]].<ref name=" NMT3-2015"/> [[Fil:Birger Kristian Eriksen.jpg|thumb|Oberst [[Birger Eriksen]] med Krigskorset med sverd som den fremste av sine utmerkelser]] Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945 ble statuttene for Krigskorset endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles med [[sverd]] og kun for «fremragende utførelse av kamphandlinger eller lignende forhold», altså ikke som tidligere også for «fremragende sivil virksomhet for Norges sak under krigen». Begrunnelsen for endringen var at ved samme kongelige resolusjon ble [[Haakon VIIs Frihetskors]] og [[Haakon VIIs Frihetsmedalje]] innstiftet. Siviles innsats kunne dermed hedres ved andre utmerkelser. I september 1945 ble mulighetene for å hedre krigsinnsats utvidet ytterligere, ved innstiftelsen av en medalje som skulle gi mer allmenn heder: [[Deltagermedaljen]]. Et norsk eksempel på ordensdekorering for krigsinnsats er tildelingen av storkorset med kjede 3. oktober 1940 til generalmajor [[Otto Ruge]] «for fremragende fortjeneste av Norges forsvar.»<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 25.</ref> For tildeling av alle krigsutmerkelsene gjaldt et «verdighetskriterium», som i praksis innebar at den som mottok medalje ikke kunne ha dom, refselse eller et annet uverdig forhold på rullebladet.<ref name=" NMT3-2015"/> Krigskorset ble gjort til den fremste av de norske ordener og medaljer og skal fortsatt av nordmenn bæres foran alle andre utmerkelser.<ref>[http://www.kongehuset.no/c27052/artikkel/vis.html?tid=27600 «Norske dekorasjoner»], kongehuset.no, besøkt 9. juni 2011.</ref> [[Liste over norske krigsmedaljer 1940–1945|De norske krigsdekorasjonene]] fikk en innbyrdes rangordning, der det krevdes større innsats for de høyere utmerkelser enn for de lavere. Mange av dem som ble tildelt Krigskorset hadde først blitt tildelt en eller flere av disse andre militære utmerkelsene. Avisen ''Verdens Gang'' meldte i september 1945 at 2770 utmerkelser var tildelt norske militære. Avisen fortalte at det blant disse bare var 77 som på det tidspunkt hadde fått Krigskorset, og videre at St. Olavsmedaljen med ekegren var [[Liste over tildelinger av St. Olavsmedaljen med ekegren|tildelt]] 193 mann og at det «Dessuten er delt ut 2500 krigsmedaljer, 200 med stjerne.»<ref>«2770 utmerkelser til norske militære», ''VG'', 10. september 1945, s. 10.</ref> At de som tidligere var dekorert med en av de andre medaljer, i tillegg gjorde seg fortjent til Krigskorset, viser ikke bare omfanget av deres innsats over tid, men også hvilke eksepsjonelle fortjenester disse hadde ytt. Krigskorset var ikke den eneste utmerkelse for militær innsats under andre verdenskrig, men var den som hang høyest. Etter at tildeling av Krigskorset i 2009 ble gjenopptatt fulgte en større revisjon av Forsvarets system for dekorasjoner.<ref>Jf. oversikten i ''f-xtra'', nr. 1, 2009, bilag til ''Forsvarets Forum'', nr. 11, 2009.</ref> Etter denne reformen er Krigskorset den fremste utmerkelsen i kategorien for dekorasjoner som det norske [[Forsvaret]] tildeler for mot og tapperhet i direkte stridskontakt, etterfulgt av [[Militærkorset med sverd]], [[Militærkorset]] uten sverd og [[Forsvarets innsatsmedalje]] med rosett.<ref>«Dekorasjonsmatrisen», ''f-xtra'', nr. 1, 2009, s. 15, bilag til ''Forsvarets Forum'', nr. 11, 2009.</ref> I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt å gjenoppta tildeling også av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2010/offisielt-fra-statsradet-10-desember-201.html?id=627768 «Offisielt frå statsrådet 10. desember 2010»], regjeringen.no, besøkt 9. juni 2011.</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/aktuelt/Nyheiter/2010/medaljer-for-spesiell-innsats.html?id=627825 «Medaljer for spesiell innsats»], Forsvarsdepartementet, publisert 10. desember 2010, besøkt 9. juni 2011.</ref> Samtidig ble det varslet at tildeling av Militærkorset med sverd og Militærkorset innstilles. Dette vil påvirke dekorasjonsmatrisen, på trinnene under Krigskorset med sverd. En endelig dekorasjonsmatrise er per oktober 2015 ennå ikke offentliggjort. <div align="center"> <gallery mode="packed" heights="220"> AM079660 Haakon VIIs Frihetskors.jpg|[[Haakon VIIs Frihetskors]] {{byline|Armémuseum, Stockholm}} AM079659 St. Olavsmedaljen med ekegren adverse.jpg|[[St. Olavsmedaljen med ekegren]] {{byline|Armémuseum, Stockholm}} Krigsmedaljen.jpg|[[Krigsmedaljen]] {{byline|KEN}} H7 Frihetsmedalje.jpg|[[Haakon VIIs Frihetsmedalje]] {{byline|KEN}} Deltakermedaljen.jpg|[[Deltagermedaljen]] {{byline|KEN}} Haakon VIIs 70 års medalje.JPG|[[Haakon VIIs 70-årsmedalje]] {{byline|KEN}} </gallery> </div>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med døde eksterne lenker
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter