Redigerer Kreft (avsnitt)

=== Arv, miljø og livsstil ===
Iblant kan man arve DNA-endringer fra biologisk mor og far. Disse kan gjøre en genetisk disponert for å utvikle kreft. Et eksempel på arvelig og familiær kreft er arvelig brystkreft: det antas at mellom 5-10% av brystkrefttilfeller skyldes en arvelig mutasjon. BRCA1 og BRCA2 (uttalt "brakka") er to omtalte gener som enkelte kan ha medfødte mutasjoner i og som gir økt risiko for brystkreft<ref>{{Kilde www|url=https://brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft|tittel=Arvelig brystkreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb-no|verk=Brystkreftforeningen}}</ref>. I Norge tilbys gentest for BRCA1 og BRCA2 til personer med sterk mistanke om arvelig risiko for brystkreft (ved at for eksempel flere i nær biologisk familie har hatt tilfeller av samme kreftform).

Når det gjelder miljø og livsstil har flere faktorer vist seg å spille en rolle i kreftutvikling og/eller -forebygging:

* '''Røyking''' (økt risiko for flere kreftformer, hovedsakelig lungekreft). 40% av alle dødsfall i forbindelse med kreft skyldes røyking<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/956531057|tittel=Molecular biology of cancer : mechanisms, targets, and therapeutics|etternavn=Pecorino, Lauren,|isbn=978-0-19-871734-8|utgave=Fourth edition|utgivelsessted=Oxford, United Kingdom|oclc=956531057}}</ref>.
* '''Alkohol'''. Kronisk inntak av alkohol gir økt risiko for kreft i munn, spiserør, bryst og lever.
* '''Stråling'''. Ubeskyttet soleksponering (inkludert solarium) kan føre til at [[UVB-stråling|UVB stråling]] direkte endrer DNA-et og kan skape mutasjoner. Solkrem beskytter huden mot denne typen stråling.
* '''Diett/kosthold'''. Kostholdet kan forårsake og forebygge kreft, avhengig av bestanddelene i måltidet.
* '''Fysisk aktivitet'''. Overvekt er en risikofaktor for kreftutvikling, blant annet ved å øke nivået av hormonet [[østrogen]] i kroppen. Dette hormonet gir økt risiko for brystkreft. Forskning har vist at risikoen for brystkreft hos kvinner kan reduseres med minimum 25% ved økt fysisk aktivitet i perioden fra første [[menstruasjon]] til [[Menopause|menopausen]] (overgangsalderen, klimakteriet)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Applying What We Know to Accelerate Cancer Prevention|publikasjon=Science Translational Medicine|doi=10.1126/scitranslmed.3003218|url=https://stm.sciencemag.org/lookup/doi/10.1126/scitranslmed.3003218|dato=2012-03-28|fornavn=G. A.|etternavn=Colditz|etternavn2=Wolin|fornavn2=K. Y.|etternavn3=Gehlert|fornavn3=S.|serie=127|språk=en|bind=4|sider=127rv4–127rv4|issn=1946-6234|pmc=PMC3343638|pmid=22461645|besøksdato=2020-05-06}}</ref>
* '''Reproduktivt liv'''. Ettersom eksponering av østrogen påvirker kreftrisiko vil faktorer som minimerer menstruasjon (og dermed østrogeneksponering) virke beskyttende. Eksempler på slike faktorer er fysisk aktivitet, laktering (amming) og graviditet: kvinner som får barn før fylte 30 år har redusert risiko for å utvikle brystkreft i forhold til kvinner som føder ≥ 30 år. Forskning viser at enkelte p-piller kan virke forebyggende for noen kreftformer, men også gi økt risiko for andre kreftformer. Noen kreftformer kan oppstå via seksuell smitte, via virus. Eksempler på disse er:
** '''[[Papillomavirus hos mennesker|HPV]]-virus''', som forårsaker [[livmorhalskreft]]. Viruset overføres ved ubeskyttet samleie og kan føre til celleforandringer som over flere år kan føre til livmorhalskreft. I Norge blir kvinner i alderen 25-69 år oppfordret fra Kreftregistrets Livmorhalsprogram om å bestille time hos legen når det er tid for ny prøve, men dersom man opplever symptomer oppfordres man til å ta kontakt om man er enten under 25 eller over 69 (aldersperioden er beregnet ut ifra forventningen om når man starter å være seksuelt aktiv, til den tid det tar for kreften til å utvikle seg). I Norge får jenter og gutter tilbud om en [[HPV-vaksine]] gratis når de er 12 år, som en del av det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet.  Denne vaksinen forebygger mot de viktigste HPV-typene, men ikke alle. Det anbefales for både menn og kvinner å ta HPV-vaksinen da menn kan være smittebærere<ref>{{Kilde www|url=https://kreftforeningen.no/forebygging/hpv-og-kreft/|tittel=HPV (Humant Papillomavirus) og kreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb-NO|verk=Kreftforeningen}}</ref>.
** '''[[Kaposis sarkom]]''', som er forårsaket av et [[herpesvirus]] (humant herpesvirus type 8) som utnytter undertrykte immunsystemer (som oftest etter en HIV-infeksjon)