Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

===Opptrapping første halvår 1998===
Første halvår 1998 ble den væpnede konflikten trappet tydelig opp i første runde av Kosovo-krigen.<ref name="Troebst" /><ref name="EideEB" /> UÇK angrep politibiler og drepte antatte kollaboratører. I løpet av februar 1998 hadde politiet trukket seg ut av mesteparten av [[Drenica]].<ref name="Judah" /> Fire serbiske politimenn ble drept i et attentat 28. februar 1998. Politiet angrep 4. mars i landsbyen Donji Prekaz en eiendom tilhørende Adem Jasheri (som flere år tidligere hadde drept en politimann), og 58 personer ble drept hovedsakelig Jasheris slektninger.<ref name="Judah" /> De serbiske motangrepene førte til store protester i Priština, og serbisk politi slo ned på demonstrasjonen. Kosovos skyggeregjering gjennomførte i mars 1998 et nytt valg og Rugovas parti fikk 90 % av stemmene. Kontaktgruppen forsøkte å isolere terroristene og den britiske utenriksministeren oppfordret til forhandlinger mellom Rugova og Milošević.<ref name="Crawford" /> Utover våren 1998 fordelte UÇK våpen og uniformer, blant annet over grensen fra Albania, og «sovende» medlemmer ble mobilisert. UÇK gjorde rask fremgang og erobret en forsyningskorridor til Albania. Serbiske styrker var først passive og gjorde knapt motstand, og UÇK erklærte stadig mer «frigjort territorium». I juli 1998 hadde UÇK mer eller mindre kontroll over 30 % av Kosovos territorium. Situasjonen utviklet seg raskt og var til dels kaotisk med unge som krysset grensen for å skaffe våpen, og UÇK hadde i liten grad organisasjonen klar. I juli 1998 var Milošević nøling over og serbiske politistyrker slo tilbake.<ref name="Judah" /> Jugoslavias hær sammen med innenriksdepartementets sikkerhetsstyrker svarte med en til dels brutal motoffensiv mot UÇK-[[gerilja]]en.<ref name="Webber" /> UÇK trakk seg tilbake og den serbiske offensive skapte {{formatnum:200000}} interne flyktninger som verden utenfor ble oppmerksomme på gjennom media.<ref name="Judah" /> I desember 1997 og tidlig i 1998 diskuterte [[Nord-Makedonia]]s regjering med ledelsen i Washington sikkerhetstiltak for landet, blant annet i form av eventuelle NATO-baser, på bakgrunn av den tiltagende konflikten i Kosovo. Det ble annonsert at en militærøvelse i Makedonia skulle avholdes i september 1998 og i midten av mai innledet NATO kontakt med UÇK.<ref name="Noctiummes" />
[[Fil:Flickr - europeanpeoplesparty - EPP Congress Brussels 4-5 February 2004 (41).jpg|thumb|[[Ibrahim Rugova]] (til venstre) var Kosovos de facto president etter at selvstyret ble opphevet. Han satset på en ikke-voldelig motstand mot Beograds styre (her fotografert i Brüssel, 2004).]]
Utover [[1998]] begynte sivile kosovoalbanere å flykte over grensene til [[Albania]] og [[Nord-Makedonia|Makedonia]] fra områdene hvor kampene mellom UÇK og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest. Forholdene i området ble forverret i løpet av 1998 og [[FNs sikkerhetsråd]] vedtok resolusjonene 1160, 1199 og 1203 som fordømte voldsbruken og ba om forhandlinger.<ref name="Webber" /> NATO fordømte UCK som terrorister første halvår 1998 og kom utover våren med militære trusler mot Serbia.<ref name="Herring" /> NATO-landene gjorde våren 1998 det klart at regimet i Beograd ble ansett som hovedproblemet. Både [[Russland]] og NATO-land ønsket utvidet selvstyre for Kosovo, men uten ytterligere fragmentering av Jugoslavia. USA og Storbritannia arbeidet for å få Sikkerhetsrådet til å vedta en resolusjon om å bruke «alle nødvendige midler» for å gjennomføre tidligere resolusjoner. Russiske myndigheter var bekymret for at NATO ble stadig mer dominerende i Europa.<ref name="EideEB" />

[[Richard Holbrooke]], Clintons spesialutsending, organiserte et møte mellom Rugova og Milosevic 15. mai 1998, uten resultat. Noen dager senere innledet de jugoslaviske styrkene en ny aksjon mot UÇK og Rugova tapte oppslutning i Kosovos befolkning. Rugova reiste 29. mai til Washington og møtte Clinton, og til New York for å møte [[Kofi Annan]]. Rugova informerte der om at han trakk seg fra forhandlinger og at bare full uavhengighet akseptabelt. Kontaktgruppen hadde frosset Serbias utenlandske beholdninger. I juni krevde kontaktgruppen våpenhvile og tilbaketrekning av væpnede styrke fra Kosovo. Holbrooke besøkte Beograd sommeren 1998 og truet med intervensjon om ikke Milosevic forhandlet med kosovoalbanerne. UCK trappet opp sine angrep på myndighetenes sikkerhetsstyrker og deres antatte samarbeidspartnere. NATO innledet luftmilitærøvelser over Albania og Republikken Makedonia 13. juni som en klar advarsel til Jugoslavias regjering. Milošević inviterte 16. juni til nye forhandlinger med Rugova om Kosovos «form for autonomi», tilbaketrekning av styrker og tilgang til Kosovo for utenlandske [[Ikke-statlig organisasjon|NGO]]er. Holbrooke og den russiske viseutenriksministeren forsøkte 4 til 6. juli å få til en avtale mellom Milošević og Rugova, forsøket mislyktes (ifølge Holbrooke fordi kosovarene var for uorganiserte). [[Christopher R. Hill]], kontaktgruppens talsperson, understreket at Kosovo ikke kunne skyte seg ut av Serbia. På sensommeren 1998 kontrollerte UÇK store deler av Kosovo.<ref name="Crawford" /><ref name="Noctiummes" /> På grunn av stadige kamphandlinger ble flere hundre tusen drevet fra sine boliger særlig i [[Drenica]]-dalen.<ref name="EideEB" />

NATO plasserte 8. juli 1998 fire krigsskip i [[Durrës]]. [[Wesley Clark]], [[SACEUR|NATOs øverstkommanderende]], advarte partene i konflikten om NATOs betydelige militære kapasitet, og antydet muligheten for en aksjon mot UÇK i samarbeid med Albania. På slutten av juli var UCKs geriljakrigere og tusenvis av sivile presset ut i villmarken av den jugoslaviske offensiven. [[Christopher R. Hill|Christopher Hill]] hadde 29. juli for første gang offisiell kontakt med UCKs ledelse. Kontaktgruppen lanserte 9. august en plan for autonomt Kosovo under forutsetning av at provinsen forble en "spesiell" del av Serbia. UÇK avviste planen og krevde full uavhengighet. Midt i august 1998 gjennomførte NATO en ny militærøvelse i Albania for å presse Milošević. Da UCK tapte terreng militært ble Rugova mer imøtekommende i forhandlingene, og gikk 20. september (etter at UCK ga opp stillinger ved [[Prizren]] og Pec) med på en plan for å gjøre Kosovo en republikk innenfor den jugoslaviske føderasjonen på linje med Serbia og Montenegro. FNs sikkerhetsråd vedtok 23. september resolusjon 1199 som fordømte voldsbruken og nevnte voldsbruk fra serbiske styrker spesielt.<ref name="Crawford" /> NATOs forsvarsministre ustedte 24. september en erklæring som truet med flyangrep mot Jugoslavia.<ref name="Noctiummes" />