Redigerer Konsekvenser av global oppvarming for havet (avsnitt)

=== Havstrømmer ===
[[Fil:Corrientes-oceanicas.png|mini|Havstrømmer i verdenshavene. Klimaendringer påvirker havstrømmene, men i hvor stor grad er usikkert. {{byline|Michael Pidwirny}}]]

[[Havstrøm]]mene er resultat av varierende temperaturer avhengig av [[breddegrad]].{{sfn|Trujillo & Thurman|2008|p=172}} Observasjoner og beregninger viser at ''omveltningssirkulasjonen'' i Atlanterhavet har blitt svakere sammenlignet med perioden 1850–1900 (''medium konfidens''). Det er for få måledata til å kunne antyde hvor stor denne reduksjonen egentlig er, eller for å kunne fastslå at svekkelsen skyldes menneskeskapte pådriv. Imidlertid viser modellsimuleringer for perioden 1850–2015 at det i gjennomsnitt kan forventes en svekkelse når menneskeskapte pådriv inkluderes.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=10}}

På grunn av global oppvarming skjer det endringer i sirkulasjonssystemene, spesielt i områder hvor ''dypvannsdannelse'' finner sted (vannstrøm som synker ned). Med oppvarming av havene og påfølgende smelting av isbreer og polare iskapper, vil mer og mer ferskvann strømme ut i havet på høye breddegrader hvor dyptvannsdannelsen finner sted. Dette ekstra vannet som blir tilført endrer saltinnholdet i vannet som kommer fra lavere breddegrader, noe som også gir redusert tetthet av overflatevannet. Følgelig vil vannet synke saktere enn det normalt ville gjort.<ref>{{Kilde www | forfatter= Berwyn, Bob | url= https://insideclimatenews.org/news/07052018/atlantic-ocean-circulation-slowing-climate-change-heat-temperature-rainfall-fish-why-you-should-care | tittel= Scientists Say Ocean Circulation Is Slowing. Here’s Why You Should Care | besøksdato= 2. november 2019 | utgiver= InsideClimate News | arkiv_url= | dato = 7. mai 2018 }}</ref>

Havstrømmene gir de nødvendige næringsstoffene for opprettholdelse av livsformer på høye breddegrader.{{sfn|Trujillo & Thurman|2008|p=216}} Om havstrømmene skulle svekkes, vil færre næringsstoffer bli fraktet med havet, dette vil resultere i svekkelse av [[næringskjede]]ne og gi ubotelig skade på de marine økosystemene. Reduserte havstrømmer vil også bety mindre opptak av [[karbon]]. Havet er det største [[karbonsluk]]et, hvilket vil si at det tar opp og akkumulerer CO<sub>2</sub> fra atmosfæren. Om havvannet skulle bli mettet med CO<sub>2</sub>, vil det få redusert evne til å ta opp mer. Dermed vil det føre til en økning av CO<sub>2</sub> i atmosfæren som i sin tur gir [[Tilbakekoblingsmekanisme (klima)|positive tilbakekoblinger]] som kan forsterke [[drivhuseffekt]]en og gi økt global oppvarming.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/11/is-the-ocean-carbon-sink-sinking/ | tittel= Is the ocean carbon sink sinking? | besøksdato= 2. november 2019 | utgiver= RealClimate | arkiv_url= | dato = 1. november 2007}}</ref>

Det østlige oppstrømssystemet{{efn|Engelsk: ''Eastern Boundary Upwelling System (EBUS)'', ukjent om et norsk navn er etablert.}} er blant de mest produktive økosystemene i havet. Spesielt har [[Californiastrømmen]] og [[Humboldtstrømmen]], som er to av de fire største oppstrømssystemene, blitt negativt påvirket av havforsuring og oksygentap (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=13}}