Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

==== Kryosfæren ====
''[[Kryosfæren]]'' består av de områdene på jorden som er dekket av [[snø]] eller [[is]]. Kryosfæren er endret ved redusert utbredelse av havis i Arktis, reduksjon av [[Isbre|alpine isbreer]] og mindre snødekke på den nordlige halvkule.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 42.]]</ref>

Det er en vedvarende tendens til at isbreer i hele verden krymper, dette gjelder både i lengde, areal, volum og masse (veldig høy konfidens). De få unntakene er regionalt og tidsmessig begrenset. De isbreene som reduseres mest befinner seg i Alaska, den kanadiske delen av Arktis, periferien av [[Grønlandsisen]], sørlige deler av Andes og fjellområder i Asia (veldig høy konfidens). Til sammen står disse områdene for mer enn 80 % av det totale istapet i verden. Det totale istapet fra alle verdens isbreer, unntatt tap fra periferien av iskapper, er «svært sannsynlig» ekvivalent med en havnivåøkning på {{nowrap|0,61 mm}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,25 til 0,99 mm med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per år i perioden 1971 til 2009.<ref name=TS41/>

{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|width=250|lang=no
|image1=September arctic sea ice extent and age for 1984.png
|caption1=Utbredelse av arktisk [[sjøis]] og alderen for denne i 1984. <small>Kilde: [[NASA]]</small>
|image2=September arctic sea ice extent and age for 2016.png
|caption2=Utbredelse av arktisk sjøis og alderen for denne i 2016. En kan se at en mye mindre del av isen fire år eller eldre i 2016, enn i 1984.<small>Kilde: [[NASA]]</small>
}}

Iskappen over Antarktis har mistet is de siste årtiene (2014) (høy konfidens). Årsaken er akselerert hastighet for bretunger (høy konfidens). Gjennomsnittlige tap av is fra Antarktis økte «sannsynligvis» fra 30 (intervall -37–+97) milliarder tonn per år i perioden 1992–2001, til 147 (72–221) milliarder tonn per år i perioden 2002–2011. Antarktis bidro dermed i årene 2002–2011 til en havnivåstigning på {{nowrap|0,40 mm}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,20 til 0,61 mm med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per år.<ref name=TS46>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 46.]]</ref>

Utbredelsen av sjøis i Arktis har blitt redusert i årene 1979–2012, både på årlig og flerårig basis (veldig høy konfidens). Den årlige nedgangen var «svært sannsynlig» mellom 3,5 og {{nowrap|4,1 %}} per tiår, hvilket vil si mellom 0,45 til 0,51 millioner km<sup>2</sup> reduksjon per tiår. Utbredelsen har gått ned for hver sesong. Gjennomsnittlig tykkelse av vinteris i Arktis ble redusert i årene 1980–2008 (høy konfidens), med en gjennomsnittlige nedgang «sannsynligvis» mellom 1,3 og {{nowrap|2,3 m}}.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 40.]]</ref>

Snødekke på den nordlige halvkule har blitt redusert i omfang (veldig høy konfidens). Satellittmålinger har vist at i perioden 1967–2012 ble snødekket «svært sannsynlig» redusert, med den største reduksjonen på {{nowrap|53 
%}}{{efn|Usikkerhetsintervall 40 til 66 % med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i juni.<ref name=TS46/>

Det har vært en temperaturøkning i områder med [[permafrost]] i de fleste regioner rundt om i verden fra begynnelsen av 1980-årene (høy konfidens). Denne endringen har oppstått som en respons på høyere lufttemperatur, endret tid for tining på våren og tynnere snødekke om vinteren (høy konfidens).<ref name=TS46/>