Redigerer Kongsberg Gruppen (avsnitt)

=== Innovative gjennombrudd: 1960 til 1987 ===
Etter å ha hatt et nasjonalt fokus i etterkrigstiden, rettet selskapet igjen sin oppmerksomhet og kompetanse mot det internasjonale markedet. Årene fra 1960 til slutten av 1980-tallet var en tid preget av innovasjon, utvikling og stor vekst for selskapet.

Det maritime sporet i Kongsberg Gruppens historie har røtter tilbake til 1965 da [[Kongsberg Våpenfabrikk]] var med på etableringen av [[Norcontrol]] i Horten sammen med [[Noratom]] og [[Norsk Hydro]]. [[Norcontrol]] utviklet og leverte navigasjons- og automatiseringssystemer for skip og produktene ble senere videreutviklet til simulatorsystemer, havneovervåking og flyplassovervåking. Norcontrol ble fusjonert med [[Noratom]] i juni 1967 og endret navn til [[Noratom|Noratom-Norcontrol]] med [[Kongsberg Våpenfabrikk]] og [[Elektrisk Bureau]] som eiere.

Som følge av den internasjonale skipsfartskrisen på slutten av 1970-tallet fikk Norcontrol i 1977 et betydelig underskudd som gjorde det nødvendig med reorganisering, gjeldssanering og refinansiering. Industridepartementet ønsket å ta vare på den betydelige kompetansen som var knyttet til selskapet og så det viktig å styrke og opprettholde den posisjon Norge hadde innen området maritim elektronikk. Stortingsproposisjon nr. 155 konkluderte i april 1978, med bakgrunn i dette, at [[Kongsberg Våpenfabrikk]] skulle overta [[Norcontrol]], som da opphørte og inngikk som en egen divisjon i [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Med det ble Kongsberg Gruppens første maritime divisjon etablert, først under navnet KV Divisjon Norcontrol, senere under navnet KV Maritime Divisjon.

Den maritime satsingen t i Kongsberg Gruppens historie starter imidlertid for alvor på 1970-tallet og sammenfaller med oppdagelsen av olje i Nordsjøen. Dette var også tiåret hvor Kongsberg posisjonerte seg inn mot petroleumssektoren. [[Dynamisk posisjonering]] (DP) og under- vanninstallasjoner var revolusjonerende teknologi, som ga industrien på Kongsberg et teknologisk forsprang og Kongsberg var i ferd med å få en posisjon som en global teknologileder.{{tr}}. Selskaper som senere skulle bli en del av Kongsberg Gruppen, slik som [[Simrad]], [[Norcontrol]] og Autronica, hadde imidlertid gjennom flere tiår levert [[ekkolodd]] og automatiseringssystemer til fiske- og handelsflåten.

Selskapet opplevde en rekke internasjonale gjennombrudd i årene mellom 1960 og 1987.

Blant annet med produksjon av [[gassturbin]]er i 1969, [[ubåt]]systemer i 1969/70, undervannsinstallasjoner og dynamisk posisjonering tidlig på 1970-tallet, banebrytende missilteknologi i form av Penguin-missilet i 1972, samarbeid med Tyskland rundt produksjon av ubåter i 1974 og produksjon av motor- og komposittdeler til kampflyet [[F-16]] i 1976.

Den raske internasjonale veksten førte imidlertid både til nye muligheter og utfordringer.

Det nye fokuset på å etablere en sivil produktportefølje endret formen på selskapet. De sivile divisjonene sto for 70 % av virksomheten i 1981.{{Trenger referanse}} Selskaper ble kjøpt opp og antall ansatte økte kraftig. Et internasjonalt nettverk av kontorer og fabrikker begynte å ta form. Nye kontorer åpnet i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Midtøsten. Men fremskrittet på markedet sammenfalt med nasjonal og internasjonal uro, noe som fikk en alvorlig innvirkning på selskapet. Utfallet var et behov for å restrukturere hele virksomheten.