Redigerer Klokkestøper (avsnitt)

=== Klokkestøp ===
Innvendig  og utvendig form til klokkestøp ble laget av en blanding av [[leire]] ispedd hestemøkk, kuhår, [[eggehvite]], melk, [[gjær]], [[melasse]] og [[bokkøl]]. Så ble klokken dreid i [[voks]] med ornamenter og bokstaver montert speilvendt utenpå. De eldste klokkene ble dreiet på et [[spyd]] (horisontalt), mens etter 1300 ble det vanligere å dreie klokkens form på en vertikal [[kjegle]]. Tilgangen på voks kunne, liksom på metall, begrense klokkens størrelse. Deler av produksjonen foregår fortsatt etter gamle oppskrifter og voktes som bedriftshemmeligheter.   
[[Fil:Before bell founding.jpg|thumb|Trinnene i klokkestøp fra klokkemuseet i Gerscher viser kjerne som dreies med sjablong og kappe.]]
I dag er klokkestøperfaget representert i Norge med ett firma, [[Olsen Nauen Klokkestøperi]] i [[Tønsberg]], fra 1844.

Klokkene måtte støpes med krone for oppheng og øye (hengjern) til innvendig kolve, fordi metallet var så hardt at det var vanskelig å bearbeide (som å borre) etter det var støpt. Kolven er vanligvis av jern og mykere enn selve klokkebronsen. Kolven slites derfor, slik at vedlikehold av klokken kan omfatte sliping eller utskiftning av kolven.     
[[Fil:York_Minster_Window_n.24_(42798488611).jpg|miniatyr|Et av de eldste motivene som viser klokkestøp, henger i glassvinduene til [[York Minster|York domkirke]] (ca 1330).]]
Klokkestøperfaget må ikke forveksles med [[klokkemaker]]faget. Klokkemakeren er en eldre betegnelse for urmakeren, som laget mekaniske [[Klokke (ur)|urverk]].

===== Kjente klokkestøpere =====
* Geert van Wou (1440, Hintham — desember 1527, Kampen)
* Peter van den Gheyn (1500-1561)<ref>{{Kilde www|url=http://www.towerbells.org/data/IXfoundryVandenGheyn.html|tittel=Index - Vanden Gheyn|besøksdato=2019-08-17|verk=www.towerbells.org}}</ref>
* Francois (1609-67) og Pieter Hemeny (1619-80)
* John Taylor, Loughborough
* Grassmayr, Innsbruck