Redigerer Klimaet gjennom jordhistorien (avsnitt)

====Den geologiske karbonsyklusen som termostat====
Hvis jorden blir varmere, vil den [[forvitring|kjemiske bergartsforvitringen]] over hele jorden gå hurtigere (alle kjemiske reaksjoner får økt hastighet når temperaturen stiger). Da blir CO<sub>2</sub> fjernet raskere fra atmosfæren. Drivhuseffekten vil avta. Mer jordvarme blir strålt ut i rommet. Ytterligere oppvarmingen blir bremset og til slutt stoppet.

Hvis jorden blir kaldere, vil den kjemiske forvitringen gå langsommere og da vil CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren stige, for vulkanene sender ut like mye karbondioksid som elles. Drivhuseffekten øker, avkjølingen bremses, stoppes og så blir atmosfæren varmere igjen inntil forvitringen igjen skyter fart og det skapes balanse på nytt.

Karbonsyklusen skulle altså kunne holde en ganske konstant temperatur på jorden hvis solstråling, utstrømming av karbondioksid fra vulkaner og forvitring av bergarter med påfølgende sedimentasjon av kalkstein i havene var konstante størrelser. Men det er de tydeligvis ikke, siden temperaturen har variert i løpet av jordhistorien. 

Den geologiske karbonsyklusen er nemlig ingen perfekt termostat. Det er fordi den reagerer langsomt, over millioner av år. I løpet av denne tiden kan jordens klima komme på avveier. Men før eller siden vil den geologiske karbonsyklusen sørge for at temperaturen blir brakt tilbake til et, for jorden, normalt nivå.