Redigerer Klaksvíkstriden (avsnitt)

=== Slutten ===
[[Fil:"Rolf Krake" i Klaksvig (DH035334).jpg|thumb|Fregatten «Rolf Krake» til kai i Klaksvík med politibetjenter og marinegaster. {{byline|Det Kongelige Bibliotek}}]]

1. oktober nådde «Rolf Krake» byen. Et hundretalls unge mennesker forsøkte å trenge seg innenfor sperringene, men med hunder og batonger klarte politiet å opprettholde ro og orden. Lokalbefolkningen gjennomførte flere aksjoner, som å kutte strømmen, mens politiet oppholdt seg i byen, men det kom aldri til direkte konfrontasjoner.

Klaksvíkstriden førte til at en rekke innbyggere i området ble trukket for retten. Rettsforhandlingene begynte den 24. oktober. Den 15. november ble dommene avsagt: Det var 31 anklagede, som alle unntatt én ble dømt. 18 av dommene ble anket, og herav ble 14 dommer stadfestet og 4 omgjort. Havnefogd Fischer Heinesen ble dømt som opprørernes leder, og fikk 18 måneders fengsel. Han skulle sone sin straff på [[Tinganes]]. Folket i Klaksvík syntes imidlertid dette var for galt og ville sende en flåte av fiskebåter til hovedstaden for å befri Heinesen. Det ble dårlig vær underveis, og bare 200 mennesker ankom Tórshavn. De holdt et møte på kaien og ble enige om at de heller ville gå i demonstrasjonstog til riksombudsmannen og [[Færøyenes regjering]]. Dommen ble anket og senere nedsatt til 12 måneder.

Den 7. november ble et tomt hus, som skulle ha vært brukt av politiet, sprengt i luften. 20. november ble regjeringssjef Kristian Djurhuus' bolig på [[Tvøroyri]] beskutt med maskinpistol, dog uten at det førte til personskader. 22. november gikk en bombe av utenfor politistasjonen i Klaksvík, men ingen kom alvorlig til skade. Dessuten ble en hjemmelaget bombe funnet i kjelleren hjemme hos minister [[Hákun Djurhuus]] i Klaksvík. En feilkobling gjorde at den ikke gikk av. Ingen av disse hendelsene ble oppklart.

Klaksvíkstriden opphørte den 9. mai 1956, etter at sykehusstyret ansatte Knud Seedorf til sykehuslege som et forlik.

Olaf Halvorsen flyttet til [[Klampenborg]] ved København og praktiserte som sykehuslege frem til han gikk av med alderspensjon. Han vendte aldri tilbake til Færøyene. Han døde i 1993, 80 år gammel.