Redigerer Kjemisk binding (avsnitt)

== Svake bindinger ==
=== Dipolbindinger===
Dette er bindinger mellom molekyler hvor den ene positive delen av et molekyl blir tiltrukket av den negative delen av et annet molekyl. Dipolbindinger deles inn i ''polare dipolbindinger'' og ''upolare dipolbindinger.''

====Dipolbindinger mellom polare molekyler====
Når et molekyl er en [[dipol]], som for eksempel [[vann]] eller [[HCl]], vil den ene enden av molekylet være svakt positivt ladet, mens den andre enden er svakt negativt ladet. Dette fordi enkelte atomer har en større evne til å [[elektronegativitet|trekke til seg elektroner]]. Dermed vil den positive delen av et dipol-molekyl bli tiltrukket den negative delen av et annet dipol-molekyl. Det er dette som kalles ''dipolbindinger mellom polare molekyler''.

====Dipolbindinger mellom upolare molekyler====
Det kan også oppstå dipolbindinger mellom upolare molekyler. Et eksempel er mellom Br<sub>2</sub>-molekyler i flytende [[brom]]. Bromatomene har samme [[elektronegativitet]]sverdi, det vil si evne til å tiltrekke elektroner. De trekker like mye på elektronene, og molekylet blir derfor ikke en dipol. Da elektronene «svirrer» rundt atomkjernene, vil elektronene i et gitt øyeblikk være ujevnt fordelt, og vi kan tenke oss at det er flere elektroner på den ene siden av molekylet enn på den andre. På denne måten blir Br<sub>2</sub>-molekylet en ''midlertidig dipol''. Denne midlertidige dipolen kan igjen påvirke nabomolekylene, slik at også disse blir midlertidige dipoler. Bindingene mellom slike midlertidige dipoler er svært svake. Bindingene blir imidlertid sterkere når det er flere atomer med i bindingen, og atomene har flere elektroner. Når det er flere elektroner i molekylet, blir ladningsforskyvingen større, noe som igjen gir sterke tiltrekning mellom molekylene.

=== Hydrogenbindinger===
{{hovedartikkel|Hydrogenbinding}}
Mellom den positive og den negative enden av et vannmolekyl er det en svak hydrogenbinding. Den positive og negative enden tiltrekker hverandre og skaper et svakt nettverk mellom vannmolekylene. Dette gir overflatespenningen som gjør det mulig for vannløpere å «flyte» på vannet. Hydrogenbindinger en type dipolbinding. Dette er den sterkeste av de svakeste bindingene.