Redigerer Kjeglesnitt (avsnitt)

=== Kjeglesnitt i optikk og astronomi ===
[[Fil:kepler-first-law-norwegian.svg|thumb|right|Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med solen i det ene brennpunktet.]]
Optikk var vikitg både for skipsfart og for [[astronomi]].  
Interessen til [[Johannes Kepler]] (1571-1630) for kjeglesnitt var først motivert av studier i optikk og egenskaper til parabolske speil.<ref name=BOYER5/> I 1604 ga han ut ''Ad Vitellionem paralipomenaa'' («Om Vitellos optikk»), 
der han definerer kjeglesnitene ut fra ''to'' punkt, som Kepler kaller «foci» eller «brennpunkt».  Det latinske ordet «focus» betyr «ovn, ildsted», og ordet kunne betegne både et varmesenter og et samlingspunkt.<ref name=ETYM1/> 
Kepler så på kjeglesnitt som kurver i én og samme familie:  Fra degenererte kjeglesnitt i form av rette linjer gjennom et felles brennpunkt, får en dannet hyperbler når brennpunktene fjerner seg fra hverandre.  Når
ett av brennpunktene er i uendelig har man en parabel.  Dersom dette brennpunktet passerer gjennom uendelig og dukker opp på motsatt side, så dannes ellipser.  Til slutt ender en opp med en sirkel, når brennpunktene
igjen faller sammen.  Med denne behandlingen av et punkt i uendelig legger Kepler også grunnen for [[projektiv geometri]].  

Kjeglesnittene skulle også spille en viktig rolle i [[Keplers lover]] for planetenes bevegelser. Planetene beveger seg i elliptiske baner med solen i det ene brennpunktet. 
I ettertiden er det vist at ikke-periodiske kometer vil kunne følge ubundne parabel- eller hyperbelbaner.<ref name=COMET/> 

Det første teleskopet som utnyttet ''speil'' ble konstruert av [[James Gregory (matematiker)|James Gregory]] (1638-1675).  Det hadde et primært speil som var parabolsk og et sekundært som var ellipseformet. 
[[Reflektorteleskop|Speilteleskop]] basert på former av kjeglesnitt ble konstruert også av [[Isaac Newton]] (1642-1726) og av [[Guillaume Cassegrain]] (1629-1693).<ref name=EUROP3/>