Redigerer Kivifamilien (avsnitt)

=== Atferd ===
[[Fil:Apteryx mantelli -Rotorua, North Island, New Zealand-8a.jpg|miniatyr|[[Nordbrunkivi]]{{byline||''A. mantelli''}}{{byline|The.Rohit}}]]
Kivier er [[nattaktiv]]e og regnes som [[alteter|altetende]]. Fuglene kan klatre, men tilbringer gjerne det meste av natten vandrende rundt på bakken letende etter mat. Og de kan være ganske hurtige om det trengs. Om dagen tar fuglene tilhold i [[hule]]r og naturlige [[hulrom]], der de sover det meste av tiden. De kan våkne opp av og til, for å strekke seg eller, vifte litt med de korte vingene, stelle litt med fjærdrakten. Hulene har normalt kun én åpning, men fuglene har gjerne et antall huler på territoriet som de bruker. Huleåpningen måler typisk {{nowrap|9–15 cm}} og selve hulen måler gjerne omkring {{nowrap|20–200 cm}} i dybde. Når solen går ned og mørket kommer sigende, kommer fuglene fram, normalt omkring {{nowrap|15–90 minutter}} etter solnedgang. De vandrer rundt i [[underskog]]en og lever i hovedsak av [[virvelløse dyr]], som [[mark (dyr)|mark]] og [[insekter]], men eter også noe vegetabilsk føde, som [[frukt]], [[frø]] og [[løv]].<ref name="Folch (2017)"/>

Artene er [[monogami|monogame]] og begge kjønn er territoriale, spesielt i [[hekking|hekketiden]]. Parforholdet varer livet ut, men om en av dem dør, kan den andre finne seg en ny partner. Avhengig av arten, legger fuglene beslag på et territorium på {{nowrap|2–3 [[hektar|ha]]}} til {{nowrap|5–50 ha}}. Hekketiden varer normalt fra [[juli]] eller [[august]] til [[oktober]]. Artene kan også hekke i [[januar]] og [[februar]], men da som regel fordi den først eggleggingen gikk tapt. Hunnen legger normalt {{nowrap|1–2 egg}}, sjelden 3, med en interval på {{nowrap|25–30 dager}} mellom det første og andre egget. Kivier er de fuglene som legger størst [[Fugleegg|egg]] i forhold til kroppstørrelse. Eggene er opp mot fire ganger så store som kroppsstørrelsen skulle tilsi, og vekten på egget kan utgjøre rundt {{nowrap|14–20 prosent}} av hunnens egenvekt. Det er normalt hannen som ruger ut eggene, unntatt for [[flekkivi]]en, der begge ruger. For et par av de andre artene hender det også at hunnen kan hjelpe til. Hannen forlater eggene for å ete hver natt, i opp mot 4–5 timer. [[Inkubasjonstid]]en tar normalt i {{nowrap|63–92 dager}}, avhengig av arten. Den lange inkubasjonstiden har trolig sammenheng med kiviens lave [[kroppstemperatur]], som ligger rundt {{nowrap|38° [[Celsius|C]]}}.<ref name="McNab (1996)"/> Klekkingen tar normalt {{nowrap|2–3 dager}}, typisk med et intervall på 5–15 dager mellom eggene. Kyllingene må ta seg gjennom skallet med føttene, siden de mangler [[eggtann]]. Kroppen er fullt fjærkledd når de klekker, og de framstår som en replika av [[foreldre]]ne. Avkommet blir uavhengige i løpet av {{nowrap|14–20 dager}}, men ungfuglene kan bli hos foreldrene i opp mot 4–5 år og virker som medhjelpere når nye kyllinger klekkes. Voksen vekt nås etter cirka {{nowrap|18 måneder}}.<ref name="Folch (2017)"/> Kivier lever lenge, opp mot {{nowrap|25–50 år}} avhengig av arten.<ref name="DOC"/>

Kiviens kallelyder er den største indikasjonen på deres tilstedeværelse. Toneleiet på kallelydene («ah-eel») er skarpt og høyfrekvent. De kan høres gjennom hele året, unntatt ved fullmåne, i sterk vind, og da atmosfæren er svært tørr. Kallingen starter gjerne litt etter solnedgang og har størst intensitet omkring {{nowrap|1–3 timer}} etter at mørket har lagt seg.<ref name="Folch (2017)"/>