Redigerer Kirke (avsnitt)

==== Soknekirker ====
[[Fil:Rønvik kirke.jpg|thumb|[[Rønvik kirke]] i [[Bodø]] er soknekirke for [[Rønvik menighet]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
En ''soknekirke'' er primærkirken i et [[kirkesokn]], altså den kirken menigheten i et distrikt i alminnelighet sokner til. Hvert sokn har således alltid en soknekirke, men [[sokneprest]]en kan fungere i flere sokn samtidig. Hovedsoknets kirke kalles da hovedkirke, mens de øvrige soknekirker er annekskirker. Et kirkesokn kunne tidligere ha mer enn én kirke, men bare én soknekirke. De(n) andre hadde da status som kapell. Årsaken til dette var ofte at kirkebyggene ikke kunne godkjennes som sådanne av departementet, blant annet fordi de ikke hadde et lovbestemt minimum av sitteplasser. En annen årsak var at kirkebyggene i distriktene og småkirkemenighetene ikke alltid var Den norske kirkes eiendom.<ref>{{Kilde www |url=https://journals.mf.no/tpt/article/view/5074/4117 |tittel=Etablering av nye menigheter i Den norske kirke |fornavn=Gunnar |etternavn=Rønnestad |utgiver=[[MF vitenskapelig høyskole|MF]] |side=16 |besøksdato=2025-01-29 }}</ref> Kapell betegner et mindre kirkebygg med spesialiserte funksjoner, som [[bårekapell]], [[gravkapell]], meditasjonskapell etc.

I Norge har man [[soknebånd]] - det vil si at alle medlemmer av Den norske kirke tilhører den geografiske menighet hvor de bor og kun har sin kirkelige stemmerett knyttet til denne. I enkelte land, som i Danmark, har man adgang til å etablere [[valgmenighet]]er hvor man kan melde seg inn uavhengig av geografisk tilhørighet.

De fleste domkirker er også soknekirker i tillegg til å være biskopskirker.

Når soknekirkeordningen ble innført i Norge, er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må kunne betraktes som soknekirker for et definert geografisk område. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må soknegrensene ha vært noenlunde fastlagte og soknekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen ''parish church''.<ref>{{Kilde www |url=https://www.anglosaxonchurches.co.uk/intro.html |tittel=Anglo-Saxon churches in England; a general introduction. |utgiver=ASC |besøksdato=2025-01-29 |språk=en }}</ref> Herredskirke ([[Norrønt språk|norrøne]] ''heraðskirkja'') i norsk middelalder var trolig soknekirker for herreder.<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=2015 |tittel=Tingsted og territorium i Viken |isbn=9788230832417 |forlag=Universitetet i Bergen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020022807073 }}</ref>

Soknekirken ble oftest bygget etter mønster av langkirken.<ref name="Lidén 1981"/> De første kirkene ble som regel bygget med kor og skip i samme bredde. Etter hvert ble koret løsrevet fra hovedskipet, det ble større og lengre og mer avgrenset fra resten av bygningskroppen. Korvinduene ble gjort større og det ble flere av dem slik at alterpartiene ble bedre belyst enn tidligere. Koravslutningen kunne være tvert avsluttet, ofte med en vindusrekke, [[apsidal]] eller [[oktogonal]]. Apsidal eller apsis] betegner en halvsirkelformet avslutning på kortilbygget, som man ser i [[Gamle Aker kirke]], mens oktogonal betegner en åttekantet eller halvt åttekantet avslutning.

Mange eldre kirker, både middelalderkirker og kirker fra senere århundrer, ble bygget om og forstørret på 1800-tallet, etter at kirkeloven av 1851 bestemte at soknets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. Ombyggingen kunne bestå i at en opprinnelig langkirke fikk tilføyet korsarmer eller ved at langskipet ble forlenget. En rekke middelalderkirker ble imidlertid bygget om og forstørret på 1700-tallet, og disse fremstår i dag mer som [[barokk]]- eller [[renessanse]]kirker med rikt dekorerte interiører. Eksempler på dette er [[Holt kirke]] og [[Dypvåg kirke]] i Tvedestrand samt mange andre kirker på Sørlandet. En rekke [[nygotikk|nygotiske]] trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper.