Redigerer Kilt (avsnitt)

== Folkedraktens bestanddeler ==

Det viktigste med den keltiske folkedrakten er selve [[tartan]]en, det tradisjonelle flerfargede rutemønsteret i tekstilene. Den viser hvem bæreren er og hvor han kommer fra.

Dernest har man gjerne en [[sgian-dubh]] (uttales «skæin doo») et eller annet sted på kroppen. Sgian dubh betyr «svartkniv». Kniven er ikke nødvendigvis svart, men navnet spiller på «svart» som i «svartebørs». Kniven er en hemmelig kniv, en kniv man i gammel tid kunne ha skjult på kroppen selv om man måtte legge igjen huggert og sverd i våpenhuset. 

Kilten har ingen [[lomme]]r. Det har derfor lenge vært vanlig å bære en slags veske, en såkalt [[sporran]], rundt livet. Det var i middelalderen en vanlig taske festet i beltet, slik som de fleste mannsdrakter i middelalderen hadde. Utover 16- og 1700-tallet utviklet disse en egen stil. På 1800-tallet kom egne militære varianter, ofte dekket med hestetagl. Dagens sporran er et resultat av utviklingen i Den britiske hæren, og er ofte ganske store og forseggjorte. De er gjerne laget av selskinn, grevlingskinn, kanin, mink, rev og andre smådyr man finner nord i Storbritannia. Metallet som brukes på låsen er tinn. [[Tinn (grunnstoff)|Tinn]], [[dyreknokler]] og [[Horn (anatomi)|horn]] er materialer i de harde delene på en såkalt [[highland dress]], som blant annet består av kilt, [[jakke]] og sporran.