Redigerer Kilikia (avsnitt)

== Armenske kongedømme ==
* ''Se hovedartikkel, [[Det armenske kongedømmet Kilikia]]''
[[Fil:Cilician Armenia-en.svg|thumb|right|350px|Det armenske kongedømmet Kilikia, 1199-1375.]]
På tiden hvor korstogene skjedde, var området kontrollert av [[det armenske kongedømmet Kilikia]]. [[Seldsjukkene|Seljuktyrkiske]] invasjoner av Armenia ble etterfulgt av [[etnisk rensning]] eller forvisning av armenere som utvandret til [[Østromerriket|Det bysantinske rike]], og i 1080 grunnla [[Ruben I av Armenia]], en slektning av den siste kongen av Ani (en bystat i den som i dag er den tyrkiske provinsen [[Kars (provins)|Kars]]), i hjertet av kilikiske Taurus et lite fyrstedømme som gradvis ekspanderte til det armenske kongedømmet Kilikia. Denne kristne staten, omgitt av muslimske stater som var fiendtlig til dens blotte eksistens, en stridfylt historie i rundt 300 år, ga verdifull støtte til vestlige korsfarere, og hadde handel med de store kommersielle byene i Italia.

[[Gosdantin I av Armenia|Gosdantin]] (1095–1100) ga støtte til [[korsfarer]]ne på deres marsj til [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], og ble gjort ridder og marki. [[Thoros I av Armenia|Thoros I]] (1100–1123), i allianse med de kristne fyrstene i Syria, dro med hell i kriger mot både bysantinerne og seljuktyrkerne. [[Levond II av Armenia|Levond den store]] (styrte 1187-1219) utvidet riket til bortenfor Taurusfjellene og etablerte hovedstaden i [[Kozan (Tyrkia)|Sis]]. Han støttet også korsfarerne, ble kronet til konge av erkebiskopen av [[Mainz]], og giftet seg med en av [[huset Lusignan]] fra korsfarerkongedømmet [[Kypros]].

[[Hetoum I av Armenia|Hetoum I]] (styrte 1226-1270) inngikk allianse med [[mongolene]], sendte sin bror [[Sempad av Armenia|Sempad]] til det mongolske hoffet for å underkaste seg personlig.<ref>Jackson, Peter: ''Mongols and the West'', s. 74. "«King Het'um of Lesser Armenia, who had reflected profoundly upon the deliverance afforded by the Mongols from his neighbours and enemies in Rum, sent his brother, the Constable Smbat (Sempad) to Guyug's court to offer his submission.»</ref><ref>Stewart, Angus Donal: ''Logic of Conquest'', s. 8. «The Armenian king saw alliance with the Mongols – or, more accurately, swift and peaceful subjection to them – as the best course of action.»</ref> Mongolene ga deretter sitt støtte til å beskytte Kilikia fra de muslimske [[mamelukk]]ene i [[Egypt]], inntil mongolene selv konverterte til [[islam]]. Da [[Levond V av Armenia|Levond V]] døde i [[1342]], Johannes av Lusignan kronet til konge som [[Gosdantin IV av Armenia|Gosdantin IV]]; men både han og hans etterfølgere støtte fra seg de innfødte armenerne ved å forsøke å få dem til å underkaste seg den romerske kirke, og istedenfor å bygge på intern enighet mot utenlandske fiender, falt riket fra hverandre på grunn av indre strid og kom til sist de egyptiske mamelukkene i 1375.

Kilikia Trachea ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanene]] på 1400-tallet, mens Kilikia Pedias forble uavhengig fram til 1515.