Redigerer Kiberg (avsnitt)

== Historie ==
=== [[Tidlig moderne tid]] ===
[[Fil:Bevart overnattingsbu fra pomorfisket i Kiberg.jpg|thumb|Bevart [[Sjøbod|bu]] fra [[pomorhandel|pomortiden]] i Indre Kiberg.]]
Frem til 1576 var [[Vardøhus len]] underlagt [[Bergenhus]] hovedlen.<ref>https://www.ivardo.no/2017/08/06/vardos-historie/{{Død lenke}}</ref> I 1667 meldes at myndighetene i [[Bergen]] hadde sendt ti gutter nordover, og at borgerne i Kiberg hadde tatt beslag i seks gutter, og nå var arrestert fordi de ville beholde denne arbeidskraften. Det foreslås også at barn sendes nordover fra [[København]] om de har for mange av dem i [[Danmark]]. Også [[prostitusjon|prostituerte]] var av interesse: «Her er hidkommen med Skipper Anders Hess fra Bergen 12 Drenge, som Bergens [[Borger]]e have sendt de 10 herop, som haver ingen [[Pass|Pas]] eller Besked havt med sig, og 2 drenge haver ([[amtmann]]en) Christopher Orning<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christoffer_Orning</ref> sendt herop, som bekjende at være udskreven i Kongens Tjeneste, og Orning skulde havde bedet dem løs, og ingen Pas eller Besked med sig, hvorfor jeg haver dem anskreven i Kongens Tjeneste til videre naadig Ordre, og Borgerne af Kiberg, som havde sex af samme Drenge, havde suppliceret til mig og vilde love for samme Drenge til jeg fik Ordre derom; det kunde jeg ikke bevilge, efterdi Drengene kunde og burde at gjøre Kongens Tjeneste. Da have Borgerne sendt Drengene mod Befaling til Kiberg. Borgerne haver jeg ladet arrestere til de skaffe Drengene hid igjen. Om de holder det ud, vil Tiden give; thi de agter ingen  Befaling, hvorfor de skal tiltales for Retten, om [[Fiskal]]en vil ret omgaaes hermed, da falde de i høi Straf. Skipperen, som haver ført samme Drenge herop, haver forbrudt Skib og Gods...Skipperen kommer noch en Reise hid; findes han ikke her, saa findes han i Bergen, om han skal have Straf. Han undskylder sig, at han ikke vidste, hvad Folk han havde inden Skibsborde, før han kom i Søen. Dersom de havde formange Piger og Drenge i [[Tugt- og Børnehuset|Tugthuset i Kjøbenhavn]], da kunde vel nogle hidsendes; at Landet kunde blive bebygget og formeret, omendskjønt det var [[prostitusjon|Horer]] eller andre, som ikke maatte blive i Danmark, at de kun maatte komme hidop, her skal de vel blive tæmmet.»<ref>http://lenvik-museum.no/meny5/Finnmarka/Aktstykker_om_Finmarken.pdf (s. 126-27)</ref>

Kiberg var tidligere et av de største [[fiskevær]]ene ved [[Varangerfjorden]]. Det eldste [[manntall|skattemanntallet]] fra 1520 oppgir 12 skattemenn, tilsv. 60-70 innbyggere. Kiberg var [[kirkested]] frem til 1747. Fra midt på 1700-tallet spilte Kiberg en viktig rolle for russiske [[pomorer]] som drev [[fiske]] på [[Varangerfjorden|Varangeren]]. I 1830 ble det vedtatt en lov, de såkalte «Kiberg-rettighetene», som regulerte russefisket. Båtlagene fikk fra nå av bare ha tilhold i seks navngitte fiskevær i Øst-Finnmark, deriblant Kiberg.<ref name="NOU"/> Etter hvert konsentrerte russerne seg om Kiberg, De satte opp primitive boliger, lagre og rorbuer på stedet, og lot båtene ligge i vinteropplag der. Rundt [[1880]] drev 150-200 pomorer fiske fra Kiberg hvert år, fordelt på 35-50 båter. På denne tiden ble det opprettet en russisk [[Røde Kors]]-stasjon i fiskeværet for å bedre de sanitære forholdene. Russernes fiskerettigheter i Finnmark ble opphevet i 1913.

=== Krig og partisanvirksomhet ===
{{se også|Partisaner i Finnmark}}
Bygda, som i alle år hadde hatt nær tilknytning til [[Russland]], kom utover sommeren 1940 under tyske og norske [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialisters]] særskilte oppsyn. Det ble derfor naturlig at folk reiste østover til den andre siden av [[Varangerfjorden]]. Det var kjent at i bygda [[Tsypnavolok]] på [[Fiskerhalvøya]] bodde det norske familier som snakket norsk og levde på gamlelandets minner, selv om de etter [[Den russiske revolusjon|revolusjonen]] ikke hadde hatt kontakt vestover. Mange kiberginger reiste over til Fiskerhalvøya; høsten 1940 gikk den siste båten. Deretter gikk transportene videre til [[Murmansk]]. De som var villige til å kjempe for [[Sovjetunionen]], ble sendt til Norge på [[spionasje]]oppdrag, mens kvinnene og barna havnet i brakkeleirer og på gårdsbruk.

I alt 45 mann tjenestegjorde i [[Den røde hær]]. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapportere disse til Murmansk. I alt 80 tyske lasteskip ble dermed senket av sovjeterne. Bare 18 av de 45 som lot seg verve, overlevde krigen. En av disse ble værende i Murmansk, de andre 17 flyttet tilbake til Kiberg, som ble kalt «Lille [[Moskva]]». Mange av de overlevende ble mistenkeliggjort og overvåket i [[den kalde krigen]]s Norge.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>

I alt 26 personer fra Kiberg ble opplært til [[partisan]]oppdrag i Sovjetunionen. Av disse ble 15 mann drept.<ref name="KF"/>

I mars 1945 fikk kibergværingene reise tilbake. Mange ble av Sovjetunionen høyt dekorert for sin innsats under krigen, og godt ivaretatt av de sovjetiske myndighetene. Ved jubileene i 1965 og 1985 fikk flere krigsdeltakere nye påskjønnelser gjennom den sovjetiske [[ambassade]]n i Oslo. Derimot følte mange seg stemoderlig behandlet av norske myndigheter. Flere følte seg overvåket og forfulgt, og emigrerte til Sovjetunionen. Noen av disse opplevde å motta [[Deltagermedaljen]] i posten så sent som på 1970-tallet.

På Kibergneset ble det under krigen oppført et tysk marinekystfort, [[MAB 3./513 Kiberg]] som var operativt fra midten av 1942 til det ble evakuert sent i 1944.

Så sent som i 1968 foretok [[overvåkningspolitiet]] undersøkelser og avhør av tidligere partisaner i Kiberg. I alt 11 personer ble tatt med til Vardø for avhør.

Kiberg ble ikke brent under [[tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]]. Dette fordi størstedelen av Varangerhalvøya var forlatt av tyske styrker da nedbrenningsordren kom.