Redigerer
Khazarisk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Vokabular== De lingvistiske data om khazarisk består for det meste av egennavn som kongelige titler ([[Bey|Beg]], [[Baliqchi|Bolušči]], [[Ishad]], [[Elteber|Il-teber/El-teber]], [[Khagan|Qağan]], [[Kündür|Kündü Qağan]], [[Jawyshyghr|Jâwšîġr]], [[Tarkhan|Tarxan]], [[Tudun]], [[Yabgu]], Yilig/Yelig), antroponymer (''Itaq'') og [[toponym]]er ([[Sarkel|Sarkel/Šarkil]], [[Saqsin|Sarığšın/Sarığčın]]), for det meste av tyrkisk opprinnelse.{{sfn|Golden|1992|p=234–235}}{{sfn|Golden|2011|p=227–239}} Fortolkningene indikerer ikke om dette er [[Allminnelige tyrkiske språk|allminnelig tyrkisk]] eller oghurtyrkisk.{{sfn|Golden|2011|p=150}}{{sfn|Erdal|2007|p=94}} Bare to [[substantiv]]er er kjent. Den arabiske historikeren [[Ibn A'tham al-Kufi]] nedtegnet i det 9. århundre e.Kr. navnet på en type [[telt]] som ''alǰdāḏ''. Første del er trolig et kognat med østlig [[gammeltyrkisk]] ''alaču'' 'telt'. Et ord for ''begravelsesfest'' er nedtegnet av den [[Østromerriket|bysantiske]] historikeren [[Theophanes bekjenneren]] (758–818) i flere former: ''δοχήν'' ''dokhḗn'', ''δογήν'' ''dogḗn'', ''δογῆν'' ''dogên'', ''δουγήν'' ''dougén''. Dette er sammenlignbart med gammeltyrkisk ''yog'' og med et begrep som [[Menander beskytteren]] på midten av 500-tallet e.Kr. nedtegnet som ''δογια'' ''dogia''. Andre substantiver har blitt foreslått å bli reflektert i khazariske egennavn. Eksempler er *''bulan'' 'elg', *''ït'' 'hund' i personnavnene ''[[Bulan (Khazar)|Bulan]]'' og ''Itakh''.<ref>{{cite book|first1=András|last1=Róna-Tas|first2=Árpád|last2=Berta|title=West Old Turkic|volume=2|pages=1168–1172|year=2011|publisher=Harrassowitz|location=Wiesbaden}}</ref> I 1986-utgaven av ''[[Guinness World Records|Guinness Book of Records]]'' ble det hevdet (såvel som i [[Store sovjetiske encyklopedi]]) at khazarisk var språket som hadde den «minste litteratur», med bare et enkelt attestert ord, nemlig ''oqurüm'', «jeg har lest» (fra Kievbrevet).<ref>{{cite book |editor1-last=McWhirter |editor1-first=Norris |editor1-link=Norris McWhirter |title=Guinness Book of World Records |date=1986 |publisher=[[Sterling Publishing]] |location=New York |isbn=0-8069-0272-8 |page=136 |chapter-url=https://archive.org/details/guinnessbook00mcwh/page/136/mode/1up |access-date=2022-01-06 |chapter=The Arts and Entertainment: Language and Literature — Smallest Literature|chapter-url-access=limited}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon