Redigerer Khazarer (avsnitt)

===Den andre khazar-arabiske krig===
[[Fil:Califate 750.jpg|thumb|[[Kalifat]]ets ekspansjon til 750 CE.<br />Fra ''The Historical Atlas'' av William R. Shepherd, 1923; gjengitt med tillatelse av The General Libraries, The University of Texas at Austin]]

Det brøt ut fiendtligheter med kalifatet i 710-årene med raid som bølget frem og tilbake over Kaukasus, men med få avgjørende slag. Khazarene, ledet av en prins ved navn [[Barjik]], invaderte det nordvestlige [[Iran]] og slo [[Umayyad]]styrkene ved [[Ardabil]] i [[730]], drepte den arabiske hærføreren [[al-Djarrah al-Hakami]] og okkuperte byen en kortere periode. De ble slått året etter ved [[Mosul]], hvor Barjik ledet khazarstyrkene fra en trone påsatt al-Djarrahs avhugne hode, men han ble selv drept i slaget. De arabiske armeene, først av ledet av prins [[Maslamah ibn Abd al-Malik]] og deretter av Marwan ibn Muhammad (senere kalif [[Marwan II]]), veltet gjennom Kaukasus og slo i sin tur (i [[737]]) en khazarhær ledet av [[Hazer Tarkhan]] og okkuperte selv [[Atil]][https://web.archive.org/web/20060610085751/http://www.geocities.com/ayatoles/webmap1.jpg] en kort stund og tvang antagelig deres khagan til å konvertere til islam. Mangelen på stabilitet i regimet til Umayyad umuliggjorde en varig okkupasjon. De arabiske armeene trakk seg tilbake, og khazarenes uavhengighet ble gjenopprettet.

Det er verdt å merke seg at i [[739]] angir arabiske kilder navnet på khazarenes hersker som «[[Parsbit]]» eller «Barsbek», en kvinne som ser ut til å ha ledet militære operasjoner mot dem. Dette tyder på at kvinner kan ha hatt høye stillinger innenfor khazarenes statsledelse, vel mulig også som avløser for deres khagan.

Selv om khazarene stanset den arabiske ekspansjonen inn i Øst-Europa en tid etter disse krigene, ble khazarene tvunget til å trekke seg tilbake til den andre siden av Kaukasus. I de påfølgende tiårene utvidet de sine territorier fra Kaspihavet i øst (mange kulturer kaller enda Det kaspiske hav for «Khazarhavet», for eksempel «Xəzər dənizi» på [[azeri]], «Hazar Denizi» på tyrkisk, «Bahr ul-Khazar» på arabisk, «Darya-ye Khazar» på persisk) til steppeområdene nord for Svartehavet, i vest så langt som til [[Dnepr]].

I 758 ga [[abbasidene]]s kalif [[Abdullah al-Mansur]] ordre til [[Yazid ibn Usayd al-Sulami]], en av hans adelsmenn som var militærguvernør for [[Armenia]], å ta til ekte en khazarbrud og stifte fred. Yazid førte hjem en datter av khagan [[Baghatur]], khazarenes leder. Uheldigvis døde piken på uforklarlig vis, muligens under en barnefødsel. Hennes følge vendte hjem, overbevist om at araberne hadde forgiftet henne, og hennes far ble vill av raseri. En khazargeneral kalt [[Ras Tarkhan]] invaderte det som nå er det nordvestlige Iran og utførte plyndringstokter i flere måneder. Deretter ble forbindelsene mellom khazarene og [[Abbasidenes Kalifat]] (hvis utenrikspolitikk i alminnelighet var mindre ekspansjonistisk enn dets forgjengere, umayyadene), stadig mer vennskapelige.